Vi trondhjemmere er en merkelig rase. Vi mangler evnen å være stolt over de som har gått foran og tråkket spor og satt igjen evige minner og opplevelser, både innen kunst og idrett.

Det er en skam at Liv Ullmann ikke har fått noen form for heder fra Trondheim. Takket være avdøde Trond Lykke kom både Arve Tellefsen og Hjalmar Andersen på sokkel. Men hvorfor har ikke Trondheim kommune etter mange oppfordring, gitt en tilsvarende heder til Liv Ullmann?

En verdensstjerne som hedres på de store arenaer, bare ikke i vår by. Hun har ved flere anledninger takket byen og menneskene her, og fremhevet Gerhard Schønnings skole med rektor Reidar Jørgensen i spissen. Men ingen reaksjon fra det offentlige.

Når skal Håkon Bleken, vår største samtidskunstner, få den oppmerksomheten han fortjener? Kanskje han ikke vil få det, fordi han har ertet på seg byens ordfører med sine meninger?

Og hva med skimuseet som nå har ligget nedpakket på Sverresborg i flere år? Er vi ikke stolt over alle de flotte trønderske skiløperne, fortsatt verdens beste. Jeg har fått beskjed fra byens ordfører om at dette ikke er hennes bord og sendt meg videre til paraplyorganet MIST og Sverresborg museum, begge uten økonomi eller ressurser til å få skimuseet på fote igjen.

Aksel Sandemose var framsynt. Janteloven står sterkt i Trondheim, ikke tro du er noe!

Selv er jeg imidlertid stolt over å ha kommet på rulleteksten sammen med Liv Ullmann på filmen «Trondheimsreisen – fortellinger fra et århundre».