Vi kan gå én meter nærmere hverandre. I fotball er det én meter for lite.

Clas Ottervik Berge

Clas Ottervik Berge Foto:

Av

Uskjønnsomheten og villdyret

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I går klarte jeg ikke å holde ut tomrommet etter fotballen lenger. Det har vært vanskelig å skrive blogginnlegg, fa det som fyller det blanke arket med innhold, holder pusten. Så jeg måtte gjøre noe. Derfor dro jeg til Lerkendal for å se en av RBK-kohortene bedrive fotballtrening etter smittevernreglene. I bilen tar jeg meg i å nynne på kjente toner fra Øvre Øst. Solen skinner, er det håp jeg kjenner på?

Kanskje er verden i ferd med å puste ut, i alle fall er det balsam for sjelen å se det grønne gresset på Skoglunden fylles av kjente og kjære spillere iført svart og hvitt. Rambo vagger rundt, roper, peker og blåser i fløyta si. Gammel-Sørloth dukker opp på sidelinja iført solbriller, caps og et stort smil. En håndfull supportere står også langs linja, korrekt posisjonert med tilmålt distanse i mellom oss. Det utveksles noen blikk.

Flere har et plagg med RBK-logoen synlig, en lue eller et skjerf. Dette er tilhørighet. Savnet etter fotballen blir en smule tilfredsstilt i dette stille samværet og i løpet av økten blir kommentarene flere og kroppsspråket mer utrert fra oss på sidelinjen. Mot slutten av angrepsterperingen takker et par veteraner for seg og klarer ikke la være å slenge ut noen bemerkninger; «Det va itj sånn oinner’n Nils, nei!» Jeg må smile. Noen ting vil aldri endre seg, korona eller ei. Og akkurat da, i noen tilmålte minutter var verden tilbake ved normalen.

Det rister i lomma. Et pushvarsel kan opplyse meg om at Paris St. Germain har blitt tildelt seriemesterskapet i Frankrike. Toulouse varsler søksmål om de må ned en divisjon. Det finnes liksom ingen riktige svar på denne gåten. Nederland, Frankrike og Hviterussland kjører ulike varianter. På mange måter er jeg glad vi var mellom, og ikke i sesong. Tross alt. Det rister i telefonen igjen. Angela Merkel og Tyskland velger å utsette svaret vi alle lurer på til neste uke. Det er ikke lenge til den norske regjeringen skal holde pressekonferanse også. «Faen», tenker jeg. «Da tipper jeg vi gjør det samme».

Helseminister Bent Høie åpner pressekonferansen med å si «…hvis alle med gode argumenter skal stå først i køen, da blir det heller ingen kø». Dette lover ikke godt for oss med hjertet i fotballen.

De som bestemmer, bestemte litt i går også. Men ikke så mye. Vi kan gå én meter nærmere hverandre. Og i neste uke skal vi kunne gå på intimkonsert eller feire familiebursdager i offentlig rom. Men det meste er uendret og for fotballens del er dette én meter for lite.

La det være sagt, jeg er en mann som er over gjennomsnittet opptatt av både kultur og idrett. Og i så måte har vi hatt mange kulturministere som jeg ikke har vært mer enn sånn passe imponert over. Venstres Abid Raja fikk derfor blanke ark av meg, men jeg opplever det som uskjønnsomt av Abid Raja at han tweeter at det er «lys i tunnelen» samme dag som han ikke kan gi oss verken dato, forklaring eller håp for når kontaktsportsidrett skal komme i gang igjen. De tok en Angela. «Vi får vente til freddan», som de sier i reklamen.

Abid Rajas tweet om lys i tunnelen i forbindelse med reglene for kontaktidrett, 30. april 2020

Abid Rajas tweet om lys i tunnelen i forbindelse med reglene for kontaktidrett, 30. april 2020 Foto:

Selv om han isolert sett har rett i at det er lys i tunnelen all den tid Norge begynner å gradvis åpne opp, var det bare det motgående toget han sendte oss fotballfrelste i fleisen.

Det er mulig han forsøker å overbevise både seg selv og omverden om at han er en idrettsmann, men argumentasjonen om deltagelse i basket, squash, volleyball og skolesjakk fra tidligere holder ikke. Alle vi som er sportsidioter avslører deg. «Jeg kan offsidereglene» sier kun de som ikke er helt sikre på de, eller for å sitere DDE: «Hvis du trur at du skjønne, e det nå du itj forstår». Og det er greit, Abid. Ingen kan alt. Først og fremst er du politiker – og retoriker. Jeg er usikker på rekkefølgen. «Jeg er Oslo-mann og burde sånn sett vært VIF-fan, eller Stabæk fra Bærum eller LSK». Men det er du altså ikke.

På tidenes første digitale medlemsmøte for RBK-medlemmene kunne vi senere samme kveld bivåne Tove, Ivar, Eirik og Pål-André sitte på Brakka og svare villig på spørsmål fra de som hadde noe på hjertet. Og redegjøre for status quo. Det gikk fort, Abid. Ingen vet noe, ingen har fått svar. Ingen fikk karbonadekaker heller.

Jeg tror de som ikke kjenner fotballen, undervurderer den. Fotballen er et fantastisk villdyr, en milliardindustri som sysselsetter hundretusenvis av arbeidsplasser bare her i Norge, en brobyggende samfunnsaktør og en helsefremmende aktivitet som binder sammen gammel og ung. Den jobber på tvers av samfunnslag og griper inn i folkesjelen. Og nå vil vi som elsker fotballen at villdyret atter skal våkne å blåse innhold, engasjement og mening inn i våre stillesittende tilværelser.

Heia Rosenborg.

Innlegget er først publisert på ÆRBEKÅ -red.

Skriv innlegg på Trønderdebatt.no «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags