Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vegard Sem (H) kommenterte nylig Trondheim Arbeiderpartis vedtak om å bygge bybane i Trondheim. Sem omtalte vedtaket som et uttrykk for at Arbeiderpartiet «etter tjue år er desperate i letingen etter nye ideer, uten tanke til offentlig pengebruk eller tidligere beslutninger». Vi i Trondheim SV ønsker heller Arbeiderpartiet hjertelig velkommen etter.
Bybane i Trondheim er ikke en sak Arbeiderpartiet nylig har idémyldret seg fram til i desperasjon over lave meningsmålinger. Det er et forslag som SV har kjempet for lenge, sammen med MDG, Rødt og andre frivillige organisasjoner. I 2020 ble også Venstre og Ap med på å sikre et flertall for å utrede de langsiktige klima- og miljøkonsekvensene av. Denne utredningen skal nå snart til politisk behandling i komiteene og i bystyret.
Bybane-forslaget er et bilde på et styringstrøtt og desperat Arbeiderparti
Trondheim er en by i vekst, som sårt trenger en satsing på kollektivtransport, for befolkningen, klimaet og næringslivets del. Det er Høyre og SV enige om. Et bedre kollektivsystem vil være særlig bra for byens ungdom, studenter og eldre, men også for alle dem som bor i områdene rundt byen.
Jeg skal ikke forskuttere resultatene fra den nevnte utredningen, men erfaringer fra andre byer tilsier at det å satse på skinnebasert kollektivtransport, i kombinasjon med buss, er veien å gå for å få flere over fra bil til kollektivtransport. Sem trekker fram bybanen i Bergen, og nevner budsjettoverskridelser. Men det Sem ikke nevner, er at en forskningsrapport fra Transportøkonomisk institutt har vist at bybanen i Bergen har bidratt til en markant økning i kollektivreiser blant Norges nest mest patriotiske folkeslag. År for år har antallet reisende økt med den bergenske bybanen, og den har endret bergensernes reisevaner generelt: Bybanen har også bidratt til flere bussreiser.
Høyre har alltid vært en sinke når det kommer til framtidas kollektivløsninger
Det er som Sem påpeker, ikke gitt at en bybaneutbygging i Trondheim ville ha ført med seg tilsvarende budsjettoverskridelser som i Bergen. For Trondheim har et fortrinn som Bergen manglet da de begynte å bygge: Vi har allerede et omfattende skinnenett, både med Gråkallbanen og det eksisterende togskinnenettet. Nøyaktig hvordan en baneutbygging i Trondheim vil kunne bli, gjenstår å se, men det kan godt tenkes at man kan bygge videre på de skinnene man allerede har.
Tidligere Høyre-byråd for byutvikling i Oslo, Merete Agerbak-Jensen, har påpekt at trikk, buss og bane har ulike styrker som utfyller hverandre: «Banen er den effektive for lange distanser, trikken den urbane og lett tilgjengelige, bussen den fleksible som opererer til og mellom skinnene». Videre har trikk og bane den fordelen at de kan transportere langt flere mennesker enn tilsvarende lange leddbusser. Agerbak-Jensen peker også på at om superbusser (slik som de trondhjemske metrobussene) skal være effektiv, trenger de en dedikert plass i veibanen og traseer som er fysisk adskilt fra bilene – akkurat som trikk og bane.
Erfaringene fra Bergen og Oslo, og andre europeiske store og mellomstore byer tilsier at en kombinasjon av buss og bane er løsningen for å få til et godt kollektivsystem. Jeg ser ikke hva som skulle tilsi at Trondheim er en så annerledes by at dette ikke også skulle gjelde her? Jeg ser heller ikke hvordan en gondolbane effektivt skulle kunne hjelpe store mengder mennesker fra A til B?
Etter å ha bodd ti år i Oslo, kjenner jeg meg veldig igjen i høyrebyrådens beskrivelse av styrkene ved det tredelte kollektivsystemet i Oslo. Det fungerer. Det var derfor ikke en udelt glede å vende hjem igjen til kollektivtilbudet i Trondheim, den nye metrobussen til tross. Ja, man kan kanskje argumentere for at det bor flere mennesker i Oslo, men det argumentet holder ikke når man sammenligner Trondheim med Bergen, som begynner å nærme seg i størrelse. Trondheim har også en høyere befolkningstetthet enn Bergen.
Dersom Trondheim skal nå klimamålene sine og ikke sakke akterut i konkurransen med andre byer, er man nødt til å satse på kollektivsystemet. Derfor vil Trondheim SV ha bybane i tillegg til buss, og heller prioritere å bruke penger på kollektivtransport enn på motorveiutbygging. Trondheim SV ønsker en grønnere og mer menneskevennlig by!
Til slutt: Hvis Sem mener at det å satse på bybane er et tegn på styringstrøtthet, hva for et politisk grep fra Trondheim Arbeiderparti ville han ha tolket som et tegn på det motsatte?