Velkommen tilbake!

UAVGJORT: Det ble 1-1 på Lerkendal.

UAVGJORT: Det ble 1-1 på Lerkendal. Foto:

Av
DEL

Meninger (Trønderdebatt) Det beste var å se VIF-spillernes enorme glede etter scoringen. Det var som om de hadde gjort en bragd. Og det var ikke langt unna. De hadde scoret på Lerkendal, mot et RBK-lag i stor fremgang.

Hvis det fortsetter som den siste uka, ville Rosenborg snart vært kandidat til å spille finale i Champions League, om klubben bare hadde vært kvalifisert for turneringa. All ære til Trond Henriksen, til spillerne og til Eirik Horneland som tross alt har bygget grunnmur.

Da er det vel bare å avblåse krisa?

Jeg vil anbefale å vente litt. Laget har minst tre store utfordringer, som burde vært avklart 1. januar, ikke 1. juli.

For det første må laget finne en venstreback som vil være der og her, altså på venstrebacken i Rosenborg. Birger Meling er på vei bort, og Anders Trondsen spiller der fordi han ikke har noe annet sted å være. Det holder naturligvis ikke. Første betingelse for å kunne bidra i Rosenborg er at du aksepterer rollen din, om det så er som innbytter, eller «utfordrer» som det av pedagogiske grunner gjerne omtales som.

Trondsen har alle tekniske og fysiske forutsetninger for å spille venstreback, men det hjelper lite hvis ikke han ser seg som det i sitt eget hode.

Den andre utfordringen er å finne en sentral midtbanespiller, når Marius Lundemo forsvinner. Han er den eneste i dagens stall som er konstruert for den rollen. De øvrige midtbanespillerne er naturlige indreløpere. Her tror jeg løsninga må bli å «snu V-en» på midten, slik at for eksempel Ciljan og Konradsen spiller bak Zachariassen. Det vil nok passe Per Ciljan godt, og Konradsen kan fortsatt gå på gjennombrudd og få ryggdekning fra Per. Gjermund Åsen kan kanskje også spille foran, eller frostingen Tagseth?

Det tredje som må skjer er at laget finner en midtspiss, og det er vel ikke lenger noe å spekulere på, ettersom Torgeir Børven er kommet? Antagelig ikke, men i ham får de en ganske annen spiss enn Islamovic. Børven er lur i feltet, beveger seg godt og er flink til å putte. Da må han serveres.

Venstrebente Pål Andre Helland er ikke en naturlig slik servitør fra høyrekanten, og Adengbenro på motsatt serverer ingen.

Dessuten tror jeg vi skal minne oss om at Børven foreløpig er veldig langt unna å være noen Iversen, Rushfeldt eller Brattbakk, bare så det også er nevnt.

Det som først og fremst har skjedd den siste uka har skjedd i hodene på spillerne. Derfor var det mye større aggressivitet i forsvarsspillet mot Vålerenga, omtrent som på det beste med Horneland i fjor, da han i virkeligheten var i gang med å videreutvikle det tradisjonelle RBK-spillet i en slags Klopp-variant. Med større aggressivitet defensivt kommer også mer helhjertede og bedre timede offensive tiltak. I går så laget ut som det ville vinne. Jeg kan forsikre at det ville spillerne tidligere i år også. Det er ikke så lett når alle slags tanker fyller hodet ditt.

Det som er vanskelig å skjønne med Vålerenga-kampen, er hvorfor laget falt sånn sammen på slutten. Men det dominerende inntrykket etter kampen, er at publikum igjen kan glede seg til å komme til Lerkendal. Det er ikke opp til verken gamle eller nye RBK-trenere å bestemme når det skal være slutt på fjernsynsteatret; fotball uten publikum.

Vi kan i det minste se frem til det skal skje. Det er ikke lite i denne merkelige fotball-våren.

Artikkeltags