(Nettavisen): På tross av at far jobber i oljebransjen, fikk Vebjørn Bjelland Berg på 27 år en vekkelse for fire år siden, da venninnen braste ut i gråt av FNs klimarapport.
– Det kom en frykt i meg for fire år siden, da jeg snakket med en venninne. Hun fortalte meg innholdet i den nyeste FN-rapporten. Det skapte så mye sorg og frykt for hvilken konsekvens det vil få i vår levetid. Det endret livet mitt, og er min personlige krise, sier Berg på telefon fra Trondheim.
Stopp Oljeletinga har vært svært aktive i trønderhovedstaden den siste tiden og beskriver Trondheim som aksjonens «hovedstad».
Tirsdag denne uken rykket politiet ut til Equinor på Rotvoll etter at demonstranter hadde sølt maling på utsiden av bygget. Onsdag aksjonerte de igjen, denne gangen ved å blokkere veien like ved Studentersamfundet.
Avisen har forsøkt å gå kritisk til verks med hva som beveger seg blant klimaaktivistene som tyr til å lime seg fast til kunstverk, forhindre folk fra å komme seg på jobb i tide ved å lime seg fast til veier og de andre alvorlige aksjonsformene som har skapt debatt.
I dette intervjuet blir vi bedre kjent med en av talsmennene til Stopp Oljeletingen. Den springer ut av den ytterliggående klimaorganisasjonen Extinction Rebellion.
– Jeg skal ikke benekte at vi er privilegerte mennesker
Før vi går over på det kritiske intervjuet om hvorfor de limer seg fast til verdens nest mest verdifulle maleri, nemlig Skrik av Munch, må vi spørre hva Bjelland Berg har vært med på selv, og hvor han faktisk kommer fra.
– Jeg startet i Extinction Rebellion da jeg studerte i Amsterdam. Da ble jeg med på veiblokader i byene, og blokkerte motorveier. Jeg har limt meg fast til gatene flere ganger, forklarer han.
– Det har jeg alltid lurt på: Hva slags lim bruker dere, er det superlim?
– Ja. Vi bruker superlim over hele håndflaten. Da sitter man bom fast. En venninne av meg limte seg fast til en vegg, og da hun ble sparket i hånden slik at den løsnet, ble det stygge sårskader på hendene.
Men tydeligvis er det norske politiet snille, og stiller opp med aceton (neglelakkfjerner), slik at det ikke skal være så vondt når de fjerner aktivistene.
Klimaangst
Flere av klimaaktivistene som har både limt seg fast og skapt ståk og styr, har erklært at de sliter med «klimaangst». Begrepet dukker til stadighet opp i offentligheten.
– Har du klimaangst?
– Jeg liker ikke det begrepet. Det er en sykeliggjøring av en forsvarlig og forholdsmessig respons til den graden av fare vi er i.
– Angst kan være ganske alvorlig, og det er i alle fall mange med angstdiagnoser som ville slitt med å gjøre seg til oppmerksomhetens sentrum i aksjoner. Hva betyr klimaangst egentlig?
– Vedvarende forhøyet stresshormon i kroppen. Jeg skal ikke sammenligne det med krig. Men det er på bryggestadiet. Det er en utrygghet som regjerer i den kollektive bevisstheten. Den utryggheten kan man kjenne opp mot klimakrisen.
Da Ståle (59) ble bestefar, ble han bekymret. Nå har han en av aksjonistene som sperrer veiene i Trondheim
– Er ikke det en ganske selvopptatt tilnærming, hvor man tar til seg egne stressfølelser og mener at man blir sannhetsveiviser fordi man føler på noe - og at alle andre må føle det samme?
– Det er FN som er sannhetsveiviseren. Jeg er uroet. Det er dritskummelt, og myndighetene våre er med på å ikke gjøre noe med det.
– Så du ser ikke ned på folk for å ikke tenke likt og føle likt som deg?
– Jeg sier ikke at folk ikke kan prioritere andre ting i livet. Jeg jobber for å ha inntekt, har relasjoner og spise. Jeg må nesten ha en form for helse.
– Så tankegangen er at hvis alle ble eksponert for det dere har sett, hadde alle sett det samme?
– Hvis vitenskapen og de faktisk realitetene som foreligger var tydelige nok og ofte nok, og alvoret av dette her, og kommunisert like alvorlig som koronakrisen, ville folk ha innsett det, sier han.
– Du mener dette bør håndteres på samme måte som korona?
– Absolutt mener jeg det. Folk var med på tiltakene i koronakrisen.
Har ikke hørt fra PST: – Føler meg som den mest forhatte i Norge
Sønn av oljearbeider
– Men din far er oljearbeider. Har du ikke et problem med at mye av din barndom og oppvekst er direkte finansiert av din fars arbeid med å pumpe opp olje?
– Det har jeg ikke makt over. Jeg har kun makt og ansvar over hva jeg gjør med det livet jeg lever nå som voksen, parerer han.
– For å være litt frekk. Du tok internasjonal utdanning i Amsterdam. Noe som ikke er like vanlig som å gå på ski, akkurat. Er du og din skolegang fullfinansiert av deg selv?
– Jeg betaler mine egne regninger og utdanning er finansiert av meg selv og Lånekassen på lik linje med alle andre, sier han.
Men som en ølglad Stavanger-gutt, understreker han spøkefullt at han faktisk får middag når han besøker foreldrene. Og på rause dager kan det til og med vanke en øl til maten.
To hovedkrav
For Berg og andre klimaaktivister tilhørende de mest radikale klimagruppene er det helt naturlig at de gjør motstand mot staten. Fordi det er snakk om en eksistensiell krise for hele samfunnet - og verden. Da blir det meste akseptabelt for å stoppe at alle skal dø, tross alt.
Organisasjonen han er engasjert i nå, har imidlertid bare to hovedkrav: Stoppe oljeletingen, ikke produksjonen. Og sette i gang arbeidet med å finne andre jobber for hundretusenvis av oljearbeiderne. Det er forslag som på ingen måte går lenger enn sentrumspartiet KrF, som allerede har bestemt seg for å gå mer konkret og raskere til verks for å stoppe Norges desidert mest lønnsomme næring.
– Men er det ikke litt spesielt å lime seg fast til gater og lage styr basert på et krav som i beste tilfelle kan kutte noen utslipp først om minst 20 år?
– Ja. Jeg skjønner hva du sier, og det er et interessant spørsmål. Det er på ingen måte nok. Men oljenæringen er ikke en gang interessert i å sette i gang omstillingen. Hvis vi ikke begynner med det har vi ikke sjans. Dette må være en no-brainer, og noe vi er nødt til å få gjennom, sier han.
MDG-Tommy tar aksjonistene i forsvar: – Et tydelig signal til de politiske partiene
Bruker superlim for å stoppe bilister
Det siste årene har det vært klima, klima og klimaet som har stått aller øverst på agendaen for mannen som egentlig kommer fra Stavanger. Han har en bachelorutdanning fra Amsterdam med bakgrunn i klimafag, men har tatt seg permisjon fra studiene i Norge for å lime seg fast til veier og klatre til toppen av Equinor-bygget på Fornebu for å henge opp en oljefiendtlig banner.
Berg er hellig overbevist om at verden går rett til helvete om vi ikke gjør radikale grep med én gang.
– Vi legger press på natursystemene langt over deres bæreevne. Det gjelder CO2, jordsmonner og havforsuring. Den gigantiske klima- og økologiske krisen vil sette hele samfunnet vårt i spill. Den fremste vitenskapen viser dette, sier Berg til Nettavisen.
Dette mener folket om olje-aksjonistene: – Motsatt virkning
– Det er vel hevet over enhver tvil at vi forbruker mer enn det som er bærekraftig, men kan det også handle om befolkningseksplosjonen i verden?
– Det ser jeg ikke som det mest sentrale. Men befolkningen vokser raskest de plassene hvor det ikke er stort forbruk. Men her i Norge forbruker vi mange ganger vårt eget ressursgrunnlag.
Han understreker flere ganger under intervjuet at organisasjonen hans har to krav: Å stoppe oljeletingen og starte med å finne andre arbeidsplasser for oljearbeiderne, og at alle uttalelser utenom det, får stå for hans egen regning.
– En god del nordmenn synes det blir litt i overkant å ta ut alt på Norge med fem millioner innbyggere når Kina har større utslipp per innbygger, og er 1,4 milliarder mennesker - og må ikke kutte et gram CO2 før i 2030?
– Kina har høyere utslipp fordi de produserer mye for oss her i Vesten. Vi er blant de landene i verden som er best egnet til å kunne tåle en slik omstilling, sier Berg.
– Norsk oljeindustri står for en enorm del av vår velstand. Hvor mye fattigere skal folk bli av hensyn til klimaet? Du kan ikke bare sette inn oljarbeidere som skaper enorme verdier rett inn i fornybarbransjen som er avhengig av å pumpes full av subsidier?
– Er det en bransje som er subsidiert, så er det vel oljebransjen.
– Det er den høyest beskattede delen av norsk næringsliv. Ingenting kommer i nærheten.
– Staten tar all risiko for alt av leteordninger. Det er et bevisst massemordsprosjekt av staten. Det hjelper ikke at vi tjener penger på å kaste bensin på bålet – vi kan ikke gjøre det likevel.
– I byen du sitter i nå, Trondheim, har matkøen hos Frelsesarmeen økt med 350 prosent.
– Det handler om sosial ulikhet. Det har ikke vært reallønnsvekst for vanlige innbyggere. Velferdsstaten har stagnert siden 80-tallet, på tross av oljeøkonomiens ekstreme ekspansjon. Det har stort sett gått til de rikeste. Forskjellene i Norge øker og øker.
– Det blir vold i gatene
– Men, la oss ikke snakke om potensielle problemer i andre land de fleste av oss ikke kan vurdere i nevneverdig grad. Hvordan mener du vanlig middelklasse som meg, deg og de fleste leserne av denne saken vil rammes?
– Det blir en kollaps i økonomien. Det vil føre til økning i kriminalitet og uro i samfunnet. Jeg mener det blir politisk radikale militsgrupper, slik vi har sett i USA. Det blir spesielt mye mer vold over hele samfunnet, sier han og legger til:
– Uansett vil det bli verre. Men hvor mye verre, og hvor mye vold og nød vi får - er opp til oss.
– Men for tiden kan man vel slå fast at det er dere som i størst grad bidrar med uro i samfunnet?
– Vi skaper oppmerksomhet og forstyrrelse som rokker ved redaksjonskontorene i Oslo. Å si at vi skaper uro og truer folk vil jeg ikke si meg enig i. Vi yter en motstand mot en stat som jeg mener tar livet av oss, sier han.
Forstår at folk blir forbanna
En av de mest kjente grepene, og de som har skapt sterkest reaksjoner fra andre fremmede har vært når klimaktivistene har limt seg fast til veier. Det er både et klart brudd på veitrafikkloven, blant annet fordi det kan være farlig på grunn av tilgangen utrykningskjøretøy skal ha. Men selvsagt også fordi det skaper enorm frustrasjon for bilister som i rushtiden kjører til jobb.
– Jeg forstår godt at de blir forbanna. Jeg synes det er kjipt å måtte gjøre det. Men det kommer av en desperasjon, fordi det ikke skjer noe som helst, sier han.
– Men tror du at folk blir enig i deres budskap av at dere blokkerer veien slik at de kommer forsinket til jobb?
– Om folk blir mindre opptatt av å ha et levelig samfunn fordi de blir forsinket til jobben, så står det på dem.
Hanna skjønte ikke hvorfor alle ville ha varen. Så kjøpte hun det selv: – Genialt
– Men i de fleste målinger sier minst 70 prosent av nordmenn at de vil opprettholde norsk olje- og gassnæring. Elsker ikke nordmenn olje?
– Det er et propagandamaskineri med Norsk olje og gass i spissen. Vi mennesker blir påvirket av kulturen og narrativet rundt oss. Det er folk i næringsliv og politikk som daglig sprer denne propagandaen.
– Men dere forsøker vel å gjøre det samme?
– Det gjør vi. Vi forsøker å påvirke narrativet opp mot disse mektige organisasjonene.
Trekker seg fordi han ble for ytterliggående
Fredag kom nyheten om at Joachim Skahjem, en sentral aktivist i organisasjonen Stopp Oljeletingen, har bestemt seg for å trekke seg etter det var mange som fikk kaffen i halsen av hans uttalelser om voldsbruk for klimaet.
Norge fikk hakeslepp da Skahjem først dukket opp i Nettavisens podkast «Ness» og snakket om voldsbruk:
NRK sperret opp øynene av podkasten og rigget til sitt eget studio for en «Debatten»-sending med samme tema.
– Om man bruker molotovcocktail eller fyrstikk er jeg ikke så opptatt av. Poenget er at Equinor driver med massedrap som er støttet av staten. Det må folk få kjempe mot, sa klimaaktivist Joachim Skahjem (24) hos Fredrik Solvang.
– Ble Skahjem kastet ut?
– Nei, han trådte ut. Og han tok ikke til orde for vold.
– Hvis du bytter ut at han er klimaaktivist med en som er ytterliggående på høyresiden eller islam, hadde du sagt det samme?
– Han har uttrykt det tydelig på debatten. Men i etterkant er det blitt utydelig. Han vil ikke sette menneskeliv i fare.
– Så det var av taktiske årsaker - han ble for ytterliggående?
– Ja, han synes selv at det å gå ut og snakke, og gjorde det ikke på vegne av oss. Og ta i bruk en språkbruk som er så forskjellig fra vår.
Alenemoren Synnøve (40) ber om hjelp – selger noen av tingene sine på Finn for å gi julegaver til barna
Lover å ikke skade kunsten
Noe som har skapt furore blant også dem som vil gjerne gå langt i kampen for klimaet, har vært å kaste tomatsuppe på malerier, eller lime seg fast til storslått kunst. Som for eksempel Skrik av Edvard Munch, som er en av de dyreste maleriene i verden.
– Vi skal ikke skade kunstverk. Det er rett og slett bare det å rokke ved det hellige. Men å kaste noe helt vannløselig på et maleri med glassmonter foran, vil ikke skade kunsten, sier Berg.
– Men dere har også limet dere fast. Kan dere garantere null skade på kunstverkene? For dersom det skjer, er vi inne på ikonoklasme - noe som er brukt av terrorregimer verden over.
– Nei, nei. Vi har ingen intensjon om å ødelegge kunstverk. Vi er absolutt ikke mot kunsten. Det er mange kunstnere blant oss i gruppen, og ser på det som en kunstaksjon, sier han og legger til:
– For oss viser det at folk blir sintere for at noe potensielt kan få en liten skade enn at livene deres står overfor en enorm trussel, sier han.
– Ikke arrogant
Innebygd i svarene kan det fremstå som om Vebjørn Bjelland Berg har forstått noe alle andre for lengst burde forstått.
– Er det ikke en form for arroganse å erklære at folk må reagere på en bestemt måte, basert på deres sak, og at om de ikke har den reaksjonen er de ikke opplyst?
– Det eneste vi peker på er FNs klimapanel. Det er en høyst reell trussel for barna.
– Men hvorfor skulle foreldre ta råd om deres barn fra noen som limer seg fast på et kunstmuseum?
– Jeg er redd for meg selv og min familie. Det er veldig gode grunner til det.
– Men påfører dere ikke barna en klimaangst de overhodet ikke kan gjøre noe med?
– Dagens unge har all grunn til å være redd, sier han.
«Frida» er butikksjef, men får ikke endene til å møtes
