(Trønderdebatt)

I august, mens kulturlivet fremdeles var så og si stengt, ble jeg fratatt dagpengene av NAV. Det kom et irettesettende brev der det sto at jeg ikke hadde søkt nok jobber, og for å kunne motta dagpenger måtte jeg være aktiv og vise et ønske om å komme meg i jobb.

Jeg skrev tilbake og sa kjære vene, dere vet jo godt at jeg har vært på auditions og prøvefilminger, at jeg har fått jobber, og har meldt dem inn til dere, og blitt trukket i dagpenger, og når jeg har hatt disse jobbene har jeg ikke hevet dagpenger i det hele tatt.

Jo, svarte NAV, de jobbene du har hatt regnes ikke som jobber, du skal søke på minst tre jobber i uka som finnes i våre systemer, og det har du ikke gjort. Så derfor stanset vi dagpengene siden du ikke har fulgt regelverket som må leses nøye. Klag gjerne på vedtaket.

Men det var jo det jeg nettopp gjorde. Men det var feil måte å gjøre det på. Man må søke om dagpenger på nytt, presset på NAV er stort for tiden, bla bla - jeg kunne jo ha snakket om presset på kulturlivet, men man vil jo ikke kødde med overmakta.

Alt må være rett hos NAV, du må følge regelverket til punkt og prikke, ellers blir du straffet.

Jeg tenkte: Fuck NAV.

Heretter skal jeg bli litt smartere. Skal holde meg så langt unna dem som mulig.

Kunne dog trenge en pen liten pendlerleilighet i Oslo, det er jo der de fleste jobbene finnes for slike som meg, og jeg bor over 100 mil fra Stortinget.

Men vent, NAV sa jo at yrket mitt ikke regnes som virkelig jobb. Så da får jeg vel bare stå på som jeg har gjort i 40 år i kulturbransjen. Eller kanskje jeg skal søke på jobben som stortingspresident, den blir vel ledig snart? Blir den lagt ut på NAV?

Og Anette Trettebergstuen, kanskje Kulturdepartementet burde kurse NAV i at vi i kulturfeltet utfører virkelige jobber, at vi er yrkesmennesker og at en skuespiller føler det litt unaturlig å søke på jobb som bibliotekar i Vadsø eller som kultursjef på Lesja. Det står faktisk ikke på viljen, men kompetansen. Er virkelig ikke arbeidssky.