Gå til sidens hovedinnhold

Trondheim vokser for kraftig mens distriktene dør. Kan vi løse begge problemene?

Distriktene dør og småbyene blør, mens Trondheim vokser for mye. Kan vi finne én løsning på alle disse problemene?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

I vår kom jeg og familien flyttende til Trøndelag. Jeg fikk jobb i Steinkjer og hun i Trondheim, og vi var enige om å bo i byen. Det var bare ett problem. Det er i praksis umulig å få barnehageplass i Trondheim midtveis i året. På opptakskontoret fikk vi beskjed om å velge oss de to barnehagene vi ønsket oss, og søke - og så fikk vi vente og se. Hva sannsynligheten var for plass, kunne ingen svare på.

Etter flere runder på telefon sendte vi mail til nesten 250 offentlige og private barnehager - før en kommunal barnehage til slutt varslet oss direkte: Vi kunne få plass der hvis vi søkte.

Noen tastetrykk senere var den endelig vår.

Ikke akkurat forutsigbart, og iallfall ikke rettferdig overfor andre foreldre som ikke har kapasitet til å gjøre en sånn jobb selv.

Sånn er det meste i Trondheim. Det er for mange unger i barnehagene, skolene på østsiden av byen hvor vi bor, blir overfylte. Det er for mange ungdommer til fylkeskommunens videregående skoler, og som Trønder-Avisa skrev i tidligere i september, må pengene i skolevesenet derfor sentraliseres.

Det er også for mange biler på veiene, noe byråkratene prøver å løse med kaotiske trafikkløsninger, som på Moholt, Lade eller ved Bakke Bru. Byen mangler arealer, og må bygge ned matjord.

Og problemene blir bare større og større i Trondheim, for befolkningen vokser jevnt og trutt - med rundt 3.000 personer i året. SSBs tall viser at to tredeler av befolkningsveksten skyldes netto innflytting.

Veksten - og voksesmertene - i Trondheim er så store at Adresseavisen tidligere denne uken arrangerte et digitalt folkemøte med tittelen «Hvordan skal Trondheim vokse?». Kanskje svaret er at de ikke skal vokse så mye?

I store deler av Trøndelag er utfordringene helt motsatte. Som hovedregel går det dårligere jo lengre unna Trondheim man kommer. Bygder som Sætervika i Osen, som Trønder-Avisa fortalte om for noen uker siden, står rett og slett i fare for å miste permanent bosetting. I løpet av de neste 30 årene vil Høylandet, Lierne og Snåsa miste mellom 15 og 25 prosent av innbyggerne. I tillegg vil hver tredje innbygger i disse tre kommunene, og i nesten alle andre distriktskommuner i Trøndelag, være pensjonister.

Og dette gjelder ikke bare i bygdene. Den nye trenden er at også mellomstore byer taper i sentraliseringsspillet. Steinkjer, som inntil 2018 var hovedstad i et fylke, vil ifølge SSB miste over 640 innbyggere de neste 30 årene. Namsos omtrent like mange, og selv Nærøysund - med havbruksveksten de opplever - vil tape 350 innbyggere.

Lenge har Trøndelag pekt ut Oslo som motstander i sentraliseringskampen, og vi har samtidig ventet på at noen i Oslo skal finne løsningen for dette.

Nå bør Trøndelag ta en langt mer aktiv rolle i å skape sin egen balanserte utvikling. Vi kan ikke akseptere at 90 prosent av de 50.000 «nye» trønderne som kommer til fram mot 2050, skal bosette seg i Trondheim, Stjørdal, Malvik og Melhus.

Trøndelag bør nå begynne å diskutere hvordan vi internt kan spre veksten. Da må vi spre jobbene som er immune mot endringer i markedet, nemlig de offentlige arbeidsplassene.

Her er noen av de mulige tiltakene:

  • Fylkeskommunen bør i sin helhet flytte ut av Trondheim sentrum, og samlokaliseres i Steinkjer.
  • Fylkesmannen i Trøndelag kan også samles i Steinkjer.
  • Politiet i Trøndelag bør ikke ha hovedkvarter i Trondheim. Det mest logiske er å samle det i Stjørdal.
  • Hvis helseforetakene i Trøndelag slås sammen, bør ledelsen for et nytt foretak etableres i Levanger.
  • Staten har flere direktorat i Trondheim. Bufdir (181 ansatte), Tolletaten (66), Direktoratet for økonomistyring (119), Skatteetaten (212), Direktoratet for e-helse (18), HELFO (78), Miljødirektoratet (355), Husbanken (26) og Statens vegvesen (433) er noen av eksemplene. Ingen av disse trenger å være i Trondheim. De kan helt eller delvis flyttes ut av Midtbyen, og lokaliseres i for eksempel Oppdal, Røros, Steinkjer, Namsos eller Rørvik.

Er dette mulig, da? Ansatte og fagforeninger ønsker selvsagt ikke å tvangsflyttes. Jeg tror det er mulig. Fylkeskommunen og Fylkesmannen er allerede i Steinkjer, og en gradvis flytting over flere år bør være mulig.

Samme modell kan man bruke på de andre etatene. Kanskje må man se så langt fram som et tiår i et slikt prosjekt.

Kanskje er ikke svaret tvangsflytting, men en politikk om at alle framtidige ansettelser skal skje der vi ønsker oss veksten.

Og hvis noen skulle lure: Selvsagt vil det koste penger å bygge et nytt politihus i Stjørdal, et nytt helseadministrasjonshus i Levanger eller et miljødirektorat på Røros. Men vil det ikke også koste penger å drifte utkantkommuner hvor det bare sitter igjen eldre?

Kommentarer til denne saken