Trond Giskes mulige comeback får flere kommentatorer i Oslo til å se rødt

MAKTKAMP: At Trond Giske kan bli leder for Trøndelag Arbeiderparti provoserer Oslo-kommentatorer som støtter Hadia Tajik. Foto: Rune Stoltz Bertinussen (NTB scanpix)

MAKTKAMP: At Trond Giske kan bli leder for Trøndelag Arbeiderparti provoserer Oslo-kommentatorer som støtter Hadia Tajik. Foto: Rune Stoltz Bertinussen (NTB scanpix)

Av

Men Arbeiderpartiet kan ikke bare være partiet for kvinner i offentlig sektor.

DEL

Trondheimsdebatten Helgen 20. mars åpner Trøndelag Arbeiderparti sitt årsmøte der det skal velges ny fylkesleder. Den foreløpige favoritten til å bli ny fylkesleder er partiets tidligere nestleder Trond Giske.

Det er en nyhet som ikke vekker begeistring i alle kretser.

I helgen hadde både Dagens Næringsliv, Dagsavisen og Vårt Land kommentarer som advarte mot et Giske-comeback, og i går rykket lederen for Arbeiderpartiets kvinnenettverk, Anette Trettebergstuen, ut i Dagbladet.

Vårt Lands politiske redaktør Berit Aalborg skriver om et giftig klima:

«Hvis den lange Giske-prosessen med påfølgende dårlig parti­klima ender med at Giske er på vei opp i partiet, mens mange av kvinnene forsvinner ut, da kan Ap få seg en real velgersmell. Særlig blant kvinnelige velgere, som fortsatt utgjør en majoritet av Aps velgergrunnlag».

LITE BEGREISTRET: Flere kommentarer i Oslo-avisene er lite glade for at Trond Giske kan gjøre comeback i Trøndelag. Foto: Faksimile: (DN, Vårt Land og Dagsavisen)

LITE BEGREISTRET: Flere kommentarer i Oslo-avisene er lite glade for at Trond Giske kan gjøre comeback i Trøndelag. Foto: Faksimile: (DN, Vårt Land og Dagsavisen)

«Giske-saken kan komme til å etterlate Arbeiderpartiet som en branntomt», skriver Hege Ulstein i Dagsavisen, for øvrig illustrert med en tegning av Giske som coronavirus).

Mens Eva Grinde i Dagens Næringsliv skriver om at Arbeiderpartiets stortingspolitikere Jette Christensen og Marianne Marthinsen gir seg - og mener at årsaken er både politikk, dårlig ledelse og maktkamp.

Som Bjørgulv Braanen skriver i dagens Klassekampen: «Nå har snart alle Oslo-baserte mediekommentatorer luftet sin dype bekymring over Aps framtid, etter at Jette Christensen og Marianne Marthinsen har meldt at de ikke tar gjenvalg til Stortinget».

Marianne Marthinsen (39) har sittet på Stortinget i 14 og et halvt år, mens Jette Christensen (36) er inne i sin tredje periode og har over ni års ansiennitet på tinget. Begge er akademikere med tilnærmet null yrkeserfaring utenfor politikken.

- En viss utskifting kan av og til være nødvendig - ikke minst når noen har gått lei. I politikken er det nesten alltid noen som kan overta, skriver Braanen i sin kommentar.

Du kan lese den her: Aps viktigste problemer handler i liten grad om Trond Giske. Verden er forandret

Et underliggende premiss i stormløpet mot Trond Giskes lederkandidatur i Trøndelag er at det vil være negativt for Arbeiderpartiets rekruttering av kvinnelige velgere. Om det er riktig eller ei, kan diskuteres. Men minst like viktig er at Arbeiderpartiets reelle problem ikke er partiets tiltrekningskraft til kvinner i offentlig sektor.

Arbeiderpartiets hovedproblem er forholdet til velgerne som jobber i privat næringsliv generelt, og mannlige velgere spesielt. Partiet kan ikke gjenreises som et folkeparti hvis det kun er fristende for kvinner i offentlig sektor.

Velgerundersøkelsen fra Stortingsvalget i 2017 viser at Arbeiderpartiet har en stor overvekt av kvinnelige velgere. Nesten hver tredje kvinne stemte Ap, mens under en av fire menn stemte på partiet. Faktisk var Høyre (27 prosent) valgvinneren blant menn, mens Arbeiderpartiet hadde 24 prosent.

Dette sammenfaller med funn som er gjengitt på hjemmesiden til valgforsker og professor i statsvitenskap, Bernt Aardal: Kvinner og menn stemmer ulikt - kvinner til venstre og menn til høyre.

Arbeiderpartiets krise er at partiet har mistet sakseierskap til felt som sysselsetting, skatt, eldrepolitikk, innvandring og samferdsel.

På Stortinget.no er det gjengitt en velgerundersøkelse som viser at Arbeiderpartiet ville hatt 59 representanter hvis bare kvinner fikk stemme, og kun 45 representanter hvis utelukkende menn fikk stemme.

Hva Arbeiderpartiet skal gjøre med dette, er ikke åpenbart.

Rent taktisk kan partiet velge å styrke kvinneprofilen ut fra en tanke om å forsterke seg der partiet allerede står sterkt. Men det er en farlig vei for et parti som tar mål av seg om å være et folkeparti.

En mer ambisiøs strategi er å ta et krafttak for å få tilbake troverdighet i fagbevegelsen i privat sektor og øke antallet mannlige velgere.

Men tilbake til Trøndelag Arbeiderparti og det forestående årsmøtet der Trond Giske kan bli valgt som fylkesleder. Der er det store spørsmålet om mange meningsartikler fra Oslo-kommentatorer har noe å si, eller om det bare skaper en irritasjon lokalt.

Tradisjonelt vil lokallag stå steilt på retten til å velge sin egen leder uten press ovenfra. Mange vil mene at lederen for Trøndelag Arbeiderparti skal representere og lede fylkeslaget - ikke være fjerndirigert fra Oslo.

Dette var også budskapet da partileder Jonas Gahr Støre kommenterte utspill fra Anette Trettebergstuen, som leder Aps kvinnenettverk, om at Giske bør trekke sitt kandidatur: - I Trøndelag tar de ansvar for å velge sin ledelse. Det er slik det må være i partiet, og det er jeg trygg på at de kommer til å gjøre, sa Jonas Gahr Støre til NRK Dagsrevyen.

Men spørsmålet er om det er Trond Giske eller kommentatorene i Oslo som får størst gjennomslag på årsmøtet som starter 20. mars.

Skriv innlegg på Trønderdebatt.no «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags