Helt siden 2018 har Trondheim-selskapet Fucking North Pole Records gitt ut punksamleplater. Konseptet er at bandene aldri skal være de samme, og utgivelsen har på mange måter blitt en måte å kjenne norsk punk på pulsen. Totalt 120 band har han løftet fram i lyset. Etter hvert har labelen også utvidet til å komme med «Julepønk»-samlere.

– Vi lagde én i 2019 – en samling anti-julelåter, som viste den mørke siden av jula – og folk syntes den var artig, så vi har lagd en til, sier plateselskapssjef Robert Dyrnes.

Til sammen har Fucking North Pole Records gitt ut syv punksamler-utgivelser. Felles for alle er at de lar fotomontasjer av kjente, norske politikere pryde coveret. Denne gang er det Giske som får unngjelde.

– Hvordan er ståa for punk om dagen?

– Den er god. Det er utrolig mange band. Punk er mye rart – man har noen ungdommer som ikke har holdninger eller klær som hører hjemme i sjangeren. På sett og vis er det et opprør mot det punken var. Det er morsomt med unge band, som har andre referanser. Senest i går, fikk jeg henvendelse fra to grupper jeg aldri hadde hørt om, som var dritbra. Vi er godt i gang med kandidater til 2023, for å si det sånn. Ideen er å gi plass til bandene som er små og ukjente. Med en slik samling, er det mange flere som får hørt dem. Jeg finner rundt 15 nye band hvert år. På fem år har vi gitt ut 120 band – som eksisterer i dag. Det er fortsatt stor aktivitet blant punkerne, sier han.

– Å være homofil og punker var ikke vanlig

– Hva er det som er hete temaer å gjøre opprør mot i år?

– Det er mye det samme. Men kjønn er mer synlig i tekster enn for 20 år siden. Å være homofil og punker var ikke vanlig på 70-tallet. Verden har blitt romsligere, og samtidig mer komplisert. Vi har også noe om trivielle hverdagsting. «Voi & Destroy» av Aktiv Dødshjelp, handler for eksempel om elsparkesykler, og er supercatchy.

– Er det mye politikk?

– Ja, og noe er om veldig lokale forhold. Det er med et band fra Horten, som skriver om lokalpolitiske diskusjoner og forhold i Horten.

– Så de følger opp Black Debbath-tradisjonen med «tung, tung, politisk rock»?

– Her er det mer «tung, tung, lokalpolitisk punk». Men det er alt fra dette til kjærlighetslåter. Plata har hele spekteret, sier Dyrnes.

– Hvor mye selger sånt som dette?

– Vi trykker 500 eksempler, og det blir stort sett utsolgt hver gang. Men det er langt flere som hører dette gjennom streaming, sier han.

– Punk er i mitt hode å gi fingeren til det etablerte. Likevel velger du å gi samleskiva ut det i forbindelse med en gammel, traust, kristen tradisjon. Hvorfor det?

– Hvis man hører på tekstene, er det ikke mange som hedrer julen. Jeg har egentlig aldri likt julemusikk. Motsetninga, hvor det stygge møter det sakrale, kan være fin. Jula har blitt en Black Friday-greie. Dette er et opprør mot julas satte forventninger.

– Hvorfor velger du å gi det ut på vinyl?

– Jeg liker selv at musikk er på vinyl. Det er noe fint over å gi det ut fysisk. Unge band, som ikke nødvendigvis gir ut vinyl selv, setter pris på det. Mange synes det er stas å være med på et fysisk format. I tillegg kan man leke seg med cover. Vi har 100 eksemplarer på farget vinyl, med et hefte om alle bandene. Man får noe man kan eie, og det tilbyr ikke Spotify og Tidal. Vinylplata eier du for alltid, sier han.

Trondheims punk-arv er sikret

– Er det noen nye trondheimsnavn, klare til å ta over stafettpinnen fra Wannskrækk og Brutal Kuk?

– Da vil jeg si Anti-Lam Front. De har gitt ut to album, og spiller skatepunk à la Millencollin. Tekstene er krasse og har fantastiske ordspill. Det er det kuleste bandet i Norge innen punk nå. På årets utgave er det fire andre band med røtter i Trøndelag, forteller Robert Dyrnes.

De trønderske innslagene er – foruten Anti-Lam Front – NonCitizen, Ripoff, Torch og Scum De La Norvege fra Steinkjer.

– Har dette på et vis tatt over misjonen til de gamle UFFA-kassettene?

– På én måte, har det kanskje det. Det var vanligere med samleplater før. Jeg har hundrevis sånne selv. Det er en fin måte å bli kjent med nye artister. Nå har spillelister på Spotify overtatt dette. Risikoen er at man kan få noe man synes er ræl. Man får hele spekteret – fra pop-punk til hardcore – og ikke alle liker alt, sier han.

2022 har vært det travleste plateåret til nå for Fucking North Pole Records, som Robert Dyrnes driver sammen med kjæresten Kari Westergaard. Det er også hun som har designet det kontroversielle Giske-coveret.

– Hvor mange plater har dere rukket å gi ut i år?

– Har ikke helt oversikten, men vi har gitt ut 13 album i høst – og en haug med singler. På våren husker jeg ikke hvor mange det ble. Men det blir ikke flere etter fredag – høsten har vært sykt hektisk.

Gir ut fotballsang for lag han hater

– Du ga også ut en plate en del i Trondheim stusset over – en fotballsang av TIL-supporteren Moddi. Hva har du å si til ditt forsvar?

– Jeg har aldri vært TIL-fan, jeg er supporter av rivalen, TUIL. Moddi og jeg ble forent i at vi er fotballfans. Jeg har kjent ham i noen år, og fått mer og mer respekt for ham. Så ble det full «bonding» i fotballen. Jeg hadde aldri pratet fotball med ham før dette prosjektet. Ville på forhånd aldri trodd at han var supporter. Det er viktigere å holde med et lag enn å hate hverandre fordi man heier på feil lag. Jeg likte TIL litt under Tommy Svensson. Bortsett fra den perioden, har de vært et drittlag – særlig i perioden med Sigurd Rushfeldt. TUIL, derimot, spiller rask, angrepsvillig fotball. Mitt kjipeste minne fra tribunen var forresten da TIL trakk TUIL i cupen, og TUIL ledet til det var tre minutter på overtid. Selvsagt utlignet Rushfeldt, og de vant i ekstraomgangene, forteller han.

– Singelen er en anti-VM-låt, skjønner jeg?

– Stemmer. Moddi er en artist som tydelig bryr seg om verden han lever i. Han tør ta stilling. Utgivelsen med de forbudte sangene, protesten mot oljeutbygging i Lofoten, Vesterålen og Senja – han tør bruke stemmen. Denne gangen mot Qatar-VM, sier han.

– Så du gir ut anti-VM og anti-jul-plater i løpet av én uke?

– Det høres negativt ut med anti, men man må si fra når noe er galt. Verken jeg eller Moddi er negative personer, men det er viktig å ta standpunkt. Husker for noen år siden at politisk kommentator, Egon Holstad, bestemte seg for å ikke bare være negativ, så han fant et tema han kunne være positivt til – han skrev om vafler, ler Dyrnes.

– Du har jo for vane å harselere med politikere på coverne av disse punksamlerne. Hvorfor er det Giske som får unngjelde denne gang?

– Jeg synes ikke han håndterte situasjonen han var oppe i spesielt bra. Han har beklaget «at noen følte seg forulempet», og har vel strengt tatt ikke innrømmet noen ting.

Presseskrivet til punksamleren taler også sitt tydelige språk: «Vi sier som Trond Giske: Vi tar på alvor at vi har opptrådt på en måte som har vært belastende. Det beklager vi sterkt».

Trond Giske er forelagt kritikken og blitt spurt om hva han mener om coveret, men har ikke svart på Nidaros' henvendelser.