Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mye står på spill i kampen om grunnrenteskatt på havbruksnæringen. Bransjen selv tar sterke ord i bruk. Svein-Gustav Sinkaberg, som er konsernsjef i SinkabergHansen AS, setter her i Trønderdebatt ord på denne frustrasjonen. Han vil ha seg frabedt merkelapper som «laksebaroner» – men hevder selv at staten «over natta nærmest nasjonaliserer næringen».
Jeg tror imidlertid at det verken er påstander om grådighet eller merkelapper som «laksebaroner» som gjør at grunnrenteskatten på havbruk uansett vil bli innført. Den vil ganske enkelt bli innført fordi skatten tilhører den kategorien politiske grep som nesten alle partier egentlig, innerst inne, er for, men som det likevel ofte er for upopulært å innføre.
Om «grådige baroner» og andre vrengebilder
Slik sett har denne varslede skatteøkningen mye til felles med et annet konsept som de aller fleste i norsk politikk (og norske økonomer) egentlig er for – en statlig eiendomsskatt.
Snuoperasjonen, da Ap og Sp uventet varslet at de ville innføre den nye skatten, kom overraskende på mange. Det er ikke så rart, inntil nylig drev de jo valgkamp på at de var mot!
Forankringen i kommunene bar preg av dette. 26. september uttalte Ap-ordfører Amund Hellesø i oppdrettskommunen Nærøysund at «per i dag er det ingen konkrete signaler fra politisk hold om ei særbeskatning av havbruk». Han la til at han mente «debatten i stor grad er medieskapt. Redaksjonene i Akersgata og andre som nå roper høyt om lakseskatt og grunnrente må imidlertid sette seg inn i realitetene».
To dager senere endret realitetene seg. Den Ap-ledede regjeringen kunngjorde at grunnrenteskatt for havbruk innføres fra årsskiftet.
Saken fører til konflikt mellom regjeringspartiene og egne ordførere i oppdrettskommuner – men den åpner også en front mot høyresiden der store deler av befolkningen nok vil dele regjeringens oppfatning. Det fører til en litt uvant offensiv debattstil, spesielt fra Arbeiderpartiet, som vanligvis pleier å se ned i bakken og mumle litt når de finner det for godt å øke eller innføre en skatt. Begreper som «laksebaroner» eller ei – 48 av Norges 400 rikeste har tjent seg rike på havbruk. Lite tyder på at næringen sliter med lønnsomheten.
Grunnrenteskatt for utvikling og lokalt eierskap
For mange må det – uavhengig av sak – likevel være både forvirrende og nedslående å se at posisjoner kan endre seg så raskt, og tilsynelatende uten at noe har forandret seg. Regjeringspartienes brå overgang fra å være garantister mot grunnrenteskatt til heftige og prinsipielle forsvarere av å innføre den er ... interessant.
Alt tyder nå på at skatten vil bli innført, helt uavhengig av hvilke protester som kommer fra næringen selv.
Jeg vil hevde at det er tre hovedårsaker til dette:
1: Grunnrenteskatt er ikke noe nytt i Norge
Norge har lang erfaring med grunnrenteskatt for svært lønnsomme næringer, og den erfaringen tilsier ikke noe «ran», men tvert imot forutsigbarhet, deling av risiko mellom kapitalen og staten, og tilsvarende deling av overskuddet. Sagt enklere: Etter grunnrenteskatten innføres vil det fortsatt være store penger å tjene på oppdrett, men både investeringskostnadene og overskuddet vil bli delt med fellesskapet.
Grunnrenteskatt fungerer på et vis slik at fellesskapet gjennom staten blir medinvestorer i næringen som skattlegges, siden skattesatsen på overskudd (som er foreslått til 40 prosent) speiles av tilsvarende muligheter for fradrag. Grunnrenteskatten er foreslått såkalt nøytral, og det meste tyder på at den derfor vil bli utformet slik at avkastningen oppdrettseierne får, per krone de har investert, forblir uendret. Her møter havbruksnæringen på problemer når de argumenterer med at prosjekter må legges på is som følge av skatten.
Regjeringen straffer lokalsamfunnet
Næringens store utfordring er at de så langt ikke har greid å sannsynliggjøre at økt skattlegging vil innebære mindre aktivitet, utvikling og investeringer på sikt. Havet er havet, og uansett om en eier skulle flagge ut, vil grunnrenteskatten på selve virksomheten bestå. For havet kan ikke flagges ut, og det vil fortsatt være lønnsomt å investere i oppdrett.
2: Andre saker vil skape virak i arbeids- og næringslivet
Næringslivet kommer til å fokusere på andre ting etter hvert som budsjettforhandlingene går sin gang. Til nå har det for eksempel vært enkelt for regjeringen å argumentere for den ekstra arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750 000 kroner - som for øvrig utgjør en langt, langt større skatteøkning enn den foreslåtte havbruksskatten. Men dersom det var sosial omfordeling som var formålet med avgiften, burde den jo vært lagt på høye inntekter, ikke som en avgift på arbeidsgiversiden.
Etter hvert som det går opp for flere at avgiften faktisk vil slå inn på inntekter godt under 750 000, og flere små og mellomstore bedrifter regner på hva dette innebærer for dem, er det all grunn til å tro at støyen også vil tilta. Nå murrer også de mektige partene i arbeidslivet, som med rette påpeker at en slik avgift griper direkte inn i bedriftenes lønnsevne, og dermed forhandlingene mellom partene.
3: Nesten alle er (egentlig) for skatten
Dagen etter statsbudsjettet ble lagt fram, var jeg på frokostmøte hos Næringsforeningen i Trondheimsregionen. May Britt Lagesen (Ap) presenterte regjeringens budsjett, og Sivert Bjørnstad (Frp) og Linda Helleland (H) var lite nådige i sin kritikk.
Men en observant møtedeltaker benyttet anledningen til å spørre Helleland om Høyre kunne garantere at de ville avskaffe grunnrenteskatten, dersom de kom til makta i 2025. Og dét kunne ikke Helleland gjøre, ganske enkelt fordi hun – som hun selv sa – ikke var prinsipiell motstander av grunnrenteskatt på havbruk. Hennes problem med skatten var innretningen. Høyre tar nå selv til orde for høyere skatt for havbruksnæringen.
Da spørs det om viljen til en stor (og kostbar) omkamp vil være til stede dersom Høyre tar over regjeringskontorene om tre år.
Lakseskatten er godt nytt – for alle.
Mange debatter gjenstår: Er det uproblematisk for en finansminister fra Senterpartiet å statliggjøre så store summer som i dag befinner seg rundtom i kommunene, både langs kysten og (i forbindelse med skatteøkningen på kraftverk) i kraftkommunene? Hvordan blir regjeringens forhold til NHO etter dette? Vil de økte inntektene merkes langs kysten? Hvilke endringer vil SV kreve i forhandlingene i Stortinget? Ville Senterpartiet slitt mindre dersom de innførte skatten gradvis?
Men i det store bildet: Grunnrenteskatten på havbruk vil bli innført, uansett protester og bråk, og den vil nok bestå - uansett regjering.