Gå til sidens hovedinnhold

Tore O. slår tilbake i jugendhusdebatten: Elgeseter for alle og framtida – ikke de få.

Artikkelen er over 1 år gammel

Byutvikling i Trondheim handler om mer enn sentrum.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

MDG, SV, Venstre og KrF i Trondheim skriver i et svar til undertegnede i Adresseavisen 4. mai at dagens Trondheim er annerledes nå enn da et tverrpolitisk flertall som strakte seg fra Høyre til SV ble enige om følgende ambisjoner for Elgeseter gate for snart ti år siden:

Elgeseter gate skal bygges ut til en effektiv og attraktiv kollektivgate med høye miljøstandarder. Metrobusstrase for kollektivtrafikk skal være en viktig del av gata.Bystyret vil vedta en plan for hvordan Elgeseter gate kan utvikles til en miljøgate uten dagens trafikk- og miljøproblemer. Utbyggingen skal muliggjøre langt tettere kontakt mellom øst- og vestsiden av gata.Målet er å legge til rette for et urbant gate- og bomiljø med parklignende anlegg, småbutikker og restauranter på bakkenivå.

Kort oppsummert var ambisjonen å øke framkommeligheten og kapasiteten for kollektivtrafikken, senke den trafikkbarrieren som gata er for myke trafikanter og skape byliv langs husfasadene. Det er krevende å få til dette langs 2 meter brede fortau med trafikken dundrende forbi.

Les også

Riving i Elgeseter gate hasteinnmeldt til fylket: – Nå får fylket sette premissene. Det er et demokratisk problem

Ja, Trondheim har endret seg de siste 10 årene. Den mest åpenbare endringen er at Trondheim by har vokst med 35 000 mennesker. Alle disse menneskene øker transportbehovet i Trondheim. Vi har forpliktet oss til at det skal skje uten at privatbiltrafikken øker. Da må det skje ved at de går, sykler eller kjører kollektivt. Hittil har vi klart dette gjennom Miljøpakkens satsinger. Men dette blir mer krevende de neste årene og det øker behovet for mer kapasitet i kollektivtrafikken. Samtidig vet vi at selv om vi holder antallet privatbiler stabilt, så øker vare- og tjenestetransporten. Skal Trondheim være en by som fungerer godt med et levende sentrum, et lønnsomt næringsliv og et effektivt arbeidsliv – må vi sikre framkommeligheten også for disse. Den store utfordringen er at selv om andelen privatbiler går ned, så vil antallet bilbevegelser øke. Rørleggeren kan ikke komme på sykkel og elektrikeren tar ikke bussen. Og mange av de som kjører privatbil, er avhengige av det. Det vil alltid være slik i ulike livsfaser og ulike reisemønster. Barnefamilier trenger bilen i større grad enn andre for å rekke over hverdagen. Ikke alle kan gå eller sykle til jobb og kollektivtilbudet treffer aldri hundre prosent av befolkningen.

Vi må altså både øke kapasiteten for kollektivtrafikken, beholde bilkapasiteten og sikre framkommelighet for utrykningskjøretøy i gata, samtidig som vi skal åpne den som ei miljøgate med flust av folk og byliv. Målet er derfor bredere fortau for folk – ikke biler.

Les også

Slik blir Trondheim om Ap-toppen får viljen sin

NTNU har fått godkjent sine campusplaner slik at flere kommer til å myldre i aksen Lerkendal-midtbyen. Slik Elgesetergate ligger idag, er det lite som tyder på at den vil blir foretrukket av andre enn biler og busser som transportåre, selv om de tre Jugendgårdene blir stående. Det betyr ikke at disse byggene er uten verdi, men det betyr at byens utvikling, målet om flere folk i gata og bedre kollektivtrafikk er viktigere enn disse byggene i en helhetlig vurdering, og vi vil fortsatt ha over 300 registrerte hus i Jugendstil i Trondheim.

MDG, SV, Venstre og KrF i Trondheim skriver at «Det er høyere betalingsvillighet for å bo i en verneverdig bolig eller i områder med høy tetthet av kulturminner». Det har de nok rett i. Men å beholde disse tre murgårdene for folk med høy betalingsvilje på bekostning av ei mer miljøvennlig, åpen og trafikksikker gate, mener jeg blir feil. Å sikre effektiv og miljøvennlig adgang til NTNU, SINTEF, St. Olavs Hospital og midtbyen handler om tilgjengeligheten for hele byen.

Byvekstavtalen gjør at Staten vil finansiere 66 prosent av investeringene til tiltak som øker framkommeligheten og kapasiteten for kollektivtrafikken. Sammen med de midlene Trondheim har sagt seg villige til å bruke for å oppruste infrastruktur under bakken, midler til tilrettelegging for myke trafikanter og midler til byfornyelse – kan vi skape et stort løft for Trondheim. Vi kan la Byporten ved Lerkendal bli starten på sentrum. NTNU blir et unikt byintegrert campus. Vi får myldrende gateliv langs husrekkene nedover Elgeseter. Nyetableringer av cafeer, kulturliv og annen næringsvirksomhet der folk ferdes langs husfasadene på brede og gode fortau. Samtidig ivaretas transportbehovet for en voksende befolkning av effektive og miljøvennlige transportårer inn og ut av sentrum, der veksten tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Les også

Bystyret utsetter vedtak om jugendbyggene i Elgeseter gate igjen

Skal vi åpne gata for alle, kan vi ikke prioritere noen få. For Byutvikling i Trondheim handler om mer enn sentrum. Da blir effektiv tilgang til midtbyen for de som bor et stykke unna og flere mennesker som myldrer på brede fortau, lunt skjermet langs husrekkene med trær plantet langs kjøregata, viktigere enn disse byggene. Selv om byggene har sin verdi, bør de vike for helheten, bymiljøet, folkene og framtida – denne gang. Det kan jo tenkes vi har noen bygg i byen med høy verneverdi idag, som i sin tid også fortrengte fordums skatter, fordi byen vokste og en helhetlig vurdering gjorde hensynet til byens framtidige utvikling riktig. Også sett i ettertid.

Les også

Våre omgivelser skal ikke utformes kun basert på funksjonalitet

Les også

MDG rasler med sablene: Føler seg ikke lenger forpliktet til å følge forliket om midtstilt busstrasé

Kommentarer til denne saken