Gå til sidens hovedinnhold

Tore O. Sandvik (Ap) kjemper for straff mot «arbeiderklassens barn»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Ifølge fylkesordfører i Trøndelag Tore O. Sandvik (Ap) er avkriminalisering av befatning med illegale rusmidler til eget bruk «galskap». I Politisk Kvarter på NRK sa han i dag at han er imot rusreformen og advarer mot at politiet skal miste nødvendige virkemidler for å avdekke og etterforske bruk av narkotika.

Ifølge Sandvik er Rusreformutvalgets utredning og kunnskapsgrunnlaget som regjeringens forslag bygger på, venstrehåndsarbeid. Utvalget fikk i oppdrag å utrede og forberede rusreformen etter at et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet (!), Høyre, Venstre og SV i 2017 ønsket å flytte ansvaret for samfunnets reaksjoner på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, straff til hjelp - fra justis til helse. Siden ikke helsevesenet er påtalemyndighet, betyr dette avkriminalisering. Man flytter ansvaret for samfunnets reaksjoner fra det strafferettslige til det sivilrettslige. Fortsatt ettertrykkelig forbudt, med rom for sivilrettslige sanksjoner.

Det kan være greit å minne om at det var helsepolitisk talsperson, Ingvild Kjerkol, som stemte for dette på Stortinget.

For å vurdere om vi mente dette var klokt, hensyntok utvalget et ruspolitisk og et kriminalpolitisk standpunkt. Det kriminalpolitiske standpunktet var at straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme uønskede handlinger hos borgerne. Det er et tiltenkt onde, som er ment å oppleves som et onde. Straff er ment belastende og er svært stigmatiserende. Et allment anerkjent rettsstatlig prinsipp er derfor at straff må begrunnes solid.

Utvalget mente at det er en sammenheng mellom bruk i befolkningen og skade. Derfor ville vi, som Sandvik, holde bruken lav. For å begrunne bruken av straff mot brukere, må man derfor dokumentere at straff fører til redusert bruk.

Ifølge «avskrekkingsteorien» som Sandvik bygger argumentet sitt på, vil en oppmykning i lovverket føre til økt bruk, mens innstramming vil føre til redusert bruk.

Utvalget undersøkte denne hypotesen, og fant egentlig at den er avkreftet. En gjennomgang av 41 forskningsartikler som så på effekten på bruk blant personer under 25 år som følge av liberalisering av cannabislover, konkluderte med at man ikke kan si at avkriminalisering av cannabis fører til økt bruk. Tre forskere ved det europeiske overvåkingssenteret (EMCDDA), forsøkte å finne en sammenheng mellom skjerping eller lemping av straffansvaret, og utbredelse av cannabisbruk blant personer mellom 15 og 34 år. De så på ti europeiske land som hadde gjennomført lovendringer over en femten års periode, og fant ikke noen slik sammenheng.

Les også

Etter rusreformen trenger vi en politireform

En annen studie så på sammenhengen mellom cannabislover og bruk blant ungdom i 27 land, og fant heller ingen slik sammenheng. Det har dessuten vært sett på skoleundersøkelser i 38 land utover 2000-tallet, der man heller ikke fant noen statistisk signifikant effekt av liberalisering av lovverket på cannabisbruk. Siden utvalget la frem sin utredning, har det dessuten blitt gjort en systematic review, som inkluderer 114 forskningsartikler og som konkluderer likt: avkriminalisering kan ikke sies å føre til økt bruk av illegale rusmidler.

Men hva skal vi med kunnskap når Sandvik «vet» at rusreform gir økt bruk, og overser hvordan straffen rammer sosialt skjevt? Ungdom med foreldre som har mindre enn fire års høyere utdanning, har syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom der foreldrene har mer enn fire års utdanning. Dette gir seg utslag i gjeld og strafferegistreringer som begrenser disse personenes deltakelse i arbeidslivet. Nyere forskning tyder dessuten på at kontakt med justissektoren, øker sannsynligheten for videre kriminell atferd, slik at rusreformen kan ses som et kriminalitetsforebyggende tiltak.

Det er ikke god sosialdemokratisk politikk å systematisk forskjellsbehandle «arbeiderklassens barn», begrense samfunnsdeltagelsen deres, og forsterke den kriminelle identiteten deres.

Sårbar ungdom i risikosonen for å utvikle avhengighet har ofte opplevd svært krenkende ting i oppveksten - voksenpersoner og skolesystem som har sviktet, mobbing, overgrep og annet. De må møtes med omsorg, forståelse og faglig oppfølging, aldri straff eller trusler om straff.

Et av hovedinnvendingene mot reformen, som også Sandvik lener seg på, er at politiet vil miste straffeprosessuelle tvangsmidler for avdekke og etterforske rusbruk. Med Riksadvokatens klargjøring har det blitt åpenbart for de fleste at politiet har misbrukt disse hjemlene i en årrekke. De kan ikke lenger bruke dem. Stigmatiseringen som Sandvik tar til orde for når han vil fortsette å straffe brukerne, har normalisert en systematisk diskriminering fra ordensmakten.

Les også

Avkriminalisering gir flere narkotikaavhengige

Avkriminalisering er anbefalt av samtlige FN-organer, Verdens Helseorganisasjon, Fellesorganisasjonen, Norsk Sykepleierforbund, Psykologforeningen, Riksadvokaten, Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid, samtlige brukerorganisasjoner, Barneombudet, Forandringsfabrikken, og mange mange fler. I forbindelse med norges forpliktelse til FN-konvensjonen for økonomiske og kulturelle rettigheter (jmf. §12 om retten til best mulig helse), anbefalte dessuten ØSK-komiteen nylig Norge om å fortsette arbeidet med reformen.

Nå kan Arbeiderpartiet rette opp i en historisk urettferdighet og bytte ut en politikk som er basert på fordommer, frykt og moralisme, og som rammer samfunnets mest utsatte, med en kunnskapsbasert politikk som har som mål å inkludere alle.

Godt landsmøte.

Kommentarer til denne saken