Vi har opplevd det med en rekke TV-serier – «Twin Peaks», «Lost» og «Prison Break» – at de begynner med nokså vanlige plott. Men når det har gått mange episoder, gjerne uti sesong 3, så går de som lager manuskriptene tomme for ideer – også blir det galimatias i en sånn grad at de fleste seerne mister interessen. Sånn er det også med Sirkus Trump. Grensene for galskap ble flyttet så langt at vi ikke lenger husker hva utgangspunktet var.

Han har bestukket pornoskuespillere for å holde tyst om et forhold, mens kona var gravid. Han har en pedofilimistenkte venn som tar livet sitt under mystiske omstendigheter, rett før han skal vitne i en «sex-trafficking»-sak. Han truet med å holde igjen våpen, hvis ikke Ukrainas president fant noe «dritt» om Biden, rett før valget. Trump har også forsøkt å kjøpe Grønland.

Da folkene bak «House of Cards» i 2015 planla serien om den fiktive politikeren Francis Underwood, som ikke skyr noen midler for å bli president i USA, følte de at de hadde tatt hardt i når det gjaldt kynismen til hovedkarakterene. I ettertid har de imidlertid skjønt at hvis de hadde funnet på en så spikk spenna gæren karakter som Donald Trump, ville ingen trodd dem.

På mange vis har årene med Trump dreid amerikansk politikk i retning av det man finner i mange land i Vest-Afrika, hvor folk går inn i politikken for å berike seg selv og sine familier, og hvor det er utstrakt bruk av valgfusk. I etterkant av valgene blir det selvsagt knallharde beskyldninger rundt dette, hvorpå den som ble president gjerne arresterer opposisjonslederen eller den tidligere presidenten.

Les også

Farvel til politikkens svar på Mr. Bean

Pussig nok, har redselen for at amerikansk politikk skulle bli som dette, hjulpet Trump. Han har gjort så mange grove overtramp, at selv Richard Nixon blir for korgutt å regne. Likevel har myndighetene kviet seg for å foreta seg noe konkret. Og dette er selv etter både å ha samarbeidet med russerne om valgfusk og å ha orkestrert et angrep på Capitol-building, for å stoppe valgresultatet fra å bli verifisert. At han fortsatt går fri, er nærmest surrealistisk.

Mueller-rapporten var et forsøk på å få banket på plass at det var ulovlig samarbeid med russerne under valget i 2016, men da den ble offentliggjort, var Robert Mueller så vag i sine uttalelser, at Trump kunne utbasunere at det ikke var noe snusk. Selv om rapporten konkluderte med det motsatte.

Tørrpinnen Mueller mente at en sittende president var immun mot kriminell tiltale, med mindre han har muligheten til å forsvare seg – noe han ikke kunne, ettersom det ville forstyrre hans oppgave med å styre landet. Selv om han var klar på at rapporten på ingen måte frikjente Trump, kokte dette bort i prinsippkålen, og galskapen fikk fortsette.

Det har også skjedd enormt mye spinnvilt i ettertid – de fleste episodene ville gjort at du hadde fått menn med hvite frakker på døra, hvis det kom fra noen som levde i den virkelige verden. Ett eksempel kan være teorien hans om at lyden fra vindkraftanlegg fører til kreft. Til opplysning, fantes det ikke en gang en konspirasjonsteori som hevdet noe så hinsides, på det tidspunktet. Trump har også påstått at raking i skogen kunne forhindret skogbranner i California. Global oppvarming kan det jo ikke være, for ifølge Trump eksisterer det ikke noe slikt.

Han foreslo å bruke kjernevåpen for å stoppe en «hurricane», og anbefalte folk å bruke et medikament som kan drepe hjertesyke, for å forhindre korona. Trump har til og med, i pressekonferanser, luftet tanken om å drikke blekemiddel eller radiumstråle folk innenfra. Begge forslagene vil medføre døden, ifølge leger.

Les også

«Du må få deg Snapchat»

Selv skjødesløshet av dette kaliberet var ikke nok til at noen grep inn. Men da antall koronadøde i USA hadde bikket en halv million, og arbeidsledigheten hadde oversteget det den var under depresjonen på 30-tallet, var det åpenbart for alle at han kommer til å tape valget. Dette, med mindre han fikk skapt slik kaos at folk ikke kommer seg til valgurnene. Og kaos ble det.

Hans manglende popularitet var imidlertid for markant, så alle forsøk til tross – han tapte. På forhånd hadde han allerede hevdet at alt var juks, og dette narrativet kjørte han videre på etter valget – inntil han hadde fått i stand et «Stop the Steal»-rally, som kulminerte med kuppforsøket 6. januar.

Den ene etter den andre ble kalt inn for å vitne i oppvasken etterpå, men store deler av bevismaterialet var på «forunderlig» vis slettet. Da det hele begynte å gå i stampe, fikk man plutselig drahjelp fra en tabbe i en annen rettssak. Den omstridte radioverten, Alex Jones (blant annet kjent fra InfoWars), var tiltalt for bevisst spredning av usannheter rundt Sandy Hook-massakren, og hans forsvarere kom i vanvare for å dele loggen med tekstmeldinger Jones’ hadde sendt. Denne ble videresendt til komiteen som jobber med 6. januar-opprullingen. Hvorvidt det er dette, som har ført til at FBI nå banker på døra, er uvisst, men at myndighetene neppe gjør noe så ekstremt uten tunge bevis, er åpenbart.

Les også

«Skateboard var forbudt i 11 år, nå er det el-sparkesykkelens tur»

I sin tid klarte man ikke å felle mafiabossen Al Capone for de mange drapene han gjorde – ettersom vitnene hele tiden «forsvant» – men til slutt fikk han 23 års dom for skattesvindel.

Et eller annet sier meg at dette fort kan bli Trumps bane også. Det har aldri før i amerikansk historie skjedd noe sånt som at FBI har raid hos en tidligere president. Helt sikkert er det imidlertid at med Trumps synderegister, vil det by seg så mange muligheter for å ta ham, at det ikke vil være mulig å unnslippe.