(Nettavisen): Norge står midt oppe i den største smittebølgen gjennom pandemien. Det fører til at en del både del- og fullvaksinerte får smitte påvist, fordi vaksinene ikke er 100 prosent effektive.

FHI har nå sett nærmere på dem som har blitt smittet de siste to ukene, og sett på hva slags vaksine de har mottatt. For første gang får vi et lite innblikk i hvor effektiv blanding av Pfizer- og Moderna-vaksinen er.

NB! Tallene FHI oppgir må tolkes med forsiktighet. Det er stor forskjell på hvor mange mennesker som har fått de forskjellige vaksinene, hvilke grupper som har fått forskjellige vaksiner - og ikke minst har blanding av vaksiner blitt gjennomført i en ganske kort periode.


Fullvaksinert betyr mye

Det første tallene viser er at det er en betydelig forskjell mellom dem som er full- og delvaksinert:

Det er for tiden mange flere som er fullvaksinert, enn delvaksinert. Likevel blir det registrert over dobbelt så mange smittede blant dem som bare har fått én vaksinedose, sammenlignet med de fullvaksinerte. Dette gjelder både totalt og de siste to ukene.

mRNA mer effektiv enn Janssen og AstraZeneca

Blant dem som er fullvaksinerte, er det mye som tyder på at Norge har satset på de aller mest effektive vaksine:

0,11 prosent av de som er fullvaksinert med enten Pfizer- eller Moderna-vaksinen er registrert smittet.

Til sammenligning er tallet 0,61 for de som er fullvaksinert med AstraZeneca (Vaxzevria) og 0,65 prosent med Janssen. Forskjellen er nesten 6-gangeren.

AstraZeneca-tallene gjelder i all hovedsak personer vaksinert i utlandet. Vaksinen ble stoppet i Norge etter at en svært alvorlig, men sjelden bivirkning ble avdekket, og alle som fikk vaksinen mottok mRNA-vaksine som andre dose.

Kombinasjonsvaksine er svært lovende

Det mest lovende resultatet i FHIs oversikt er likevel smittegraden blant dem som har fått en blanding av de to mRNA-vaksinene: Bare 0,06 prosent av disse som er registrert smittet - omtrent halvparten så stor andel som de som har fått to doser av samme produsent.

Tallene for blanding av vaksiner må tolkes med ekstra forsiktighet, og det er argumenter for at effekten både kan være høyere og lavere enn statistikken så langt viser.

For det første har blanding av vaksiner foregått i en forholdsvis kort periode, noe som betyr at flertallet av de som har fått blandingen har hatt forholdsvis kort tid på å bli smittet etter vaksinering. Normal bruk av vaksinene har derimot foregått siden årsskiftet.

I motsatt retning har blanding av vaksiner i all hovedsak blitt gitt til de yngste aldersgruppene som ofte har mer sosial omgang, og som i den siste smittebølgen har hatt flest smittetilfeller.

Gjennomgått sykdom + vaksine mest effektivt

Tallene viser samtidig at det som ser ut til å være aller mest effektivt, er å få én vaksinedose etter å ha gjennomgått sykdommen. Kun 0,03 prosent av dem som har hatt denne kombinasjonen har testet positivt i etterkant.

Dette beskriver de nærmere i en rapport de offentliggjorde torsdag om vaksinasjon av 12-15-åringer:

- Samlet tyder nåværende kunnskap på at naturlig infeksjon gir en noe mer langvarig og bredere beskyttelse (mot ulike varianter) enn hva fullvaksinering med nåværende mRNA-vaksiner gir, og at de beste beskyttelsen oppnås når naturlig immunitet forsterkes med en vaksine.

Nettavisen har forsøkt å få en kommentar fra FHI på tallene, men ikke lykkes.