Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I sitt svarinnlegg til gruppelederne i SV, MDG, Venstre og Krf kommer fylkesordfører Tore O. Sandvik med en del momenter som må tas tak i.
Først og fremst er det vanskelig å forstå hvorfor Sandvik overhodet ikke tar hensyn til konklusjonen til kommunens saksbehandlere, de som er fagfolkene i denne saken. I saksframlegget kommer det tydelig fram at riving av bygårdene vil ha lite å si for trafikkavviklinga i Elgeseter gate. Med andre ord kan vi få til gode løsninger for kollektivtrafikken, ambulansene og øvrig trafikk uten å rive tre verneverdige bygårder. Trafikksikkerheten er like god både med og uten bevaring av jugendgårdene - stikk i strid med det Tore O. Sandvik hevder.
Hvorfor er ikke fylkesordføreren villig til å se på mulighetene som ligger i å bevare bygårdene og bygge til langs det etablerte gateløpet? Foruten å ta vare på tre bevaringsverdige bygårder, vil det frigi et betydelig areal som kan gi en mer effektiv utnyttelse av et viktig sentrumsområde. Både økonomisk og byutviklingsmessig er det en langt mer fornuftig bruk av areal. Og ikke minst: Det gir mer og bedre by.
I den tverrpolitiske visjonen om Elgeseter gate skal gata både være hovedtrafikkåre inn til byen, samtidig som utforminga av gata skal bidra til å styrke bylivet i gata og i bydelen. Når trafikkavviklinga kan løses uavhengig av om vi river eller bevarer jugendgårdene, bør det åpenbare spørsmålet være: Hva bidrar mest til å gi et godt og levende bysentrum?
Tore O. slår tilbake i jugendhusdebatten: Elgeseter for alle og framtida – ikke de få.
Tore O. Sandvik er opphengt i at det er fortausbredden i gata som er det største hinderet for at folk vil oppholde seg i gata. Om vi bare får bredere fortau, noen trær og benker, mener han, får vi “myldrende gateliv langs husrekkene nedover Elgeseter. Nyetableringer av cafeer, kulturliv og annen næringsvirksomhet der folk ferdes langs husfasadene på brede og gode fortau”.
I hvilke bygg ser Sandvik for seg alle disse nye kafeene, når de byggene som faktisk egner seg til slikt byliv rives? De sentrumsnære bydelene i Trondheim som fungerer på den måten som Sandvik ønsker seg og som brukes av hele byen, er Bakklandet, Ila, Østbyen og Svartlamon. Det som kjennetegner disse bydelene er ikke brede fortau, men intime gater og godt bevarte historiske bygningsmiljø. Det er absolutt ingen grunn til å tro på at bredere fortau skulle gjøre Elgeseter mer attraktiv å oppholde seg i enn den er i dag. Allikevel trekker fylkesordføreren fram hele arsenalet av retoriske triks for å underbygge visjonen. "Elgeseter gate for alle og i framtida - ikke de få" - slår han fast på beste fylkesordførervis. "Byutvikling i Trondheim handler om mer enn sentrum"! Vi kan ikke "beholde disse tre murgårdene for folk med høy betalingsvilje på bekostning av ei mer miljøvennlig, åpen og trafikksikker gate"!
– Hadde Høyre sin bypolitikk blitt gjennomført, så hadde bilene stått i sammenhengende kø i hele byen
Når det siste premisset er feil, er spørsmålet hva som gir god bydelsutvikling til glede for alle. Gode nærmiljø som er attraktive for dem som bor og oppholder seg der, er også god byutvikling for hele byen. Det tre jugendgårdene representerer en måte å bygge på som erfaringsmessig gir attraktive byrom, med næringslokaler i første etasje og boliger i de øverste. Den beste og enkleste måten å få folk til å oppholde seg i ei gate på, er at de har et formål med å oppholde seg der. Det kan være at de bor i gata eller at de har ærend. Da trenger vi først og fremst flere boliger og næringslokaler, ikke mer fortau og tomt areal.
I debatten med Ingrid Skjøtskift nylig var Tore O. Sandvik opptatt av at hans parti Arbeiderpartiet er et “styringsparti”. Kjennetegnende for et styringsparti er at partiet formår å veie flere hensyn opp imot hverandre, og også være villig til å endre mening når man ser at argumentene for det ene hensynet ikke lenger er til stede. Den ballen ligger nå i fylkesordførerens fang.