Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Alle kommentatorer med respekt for seg selv og sitt medium har sine egne «analyser» av hvorfor SV forlot Hurdalen i stedet for å delta videre i Regjeringsforhandlingene. Jonas Gahr Støre har fått både ros og tyn for sin håndtering av sonderingene.
SV fikk ikke gjennomslag nok i blant annet miljø og oljepolitikken og sa dermed takk for seg i forhandlingene om å gå inn i regjering. Det vil si at det var protest og «vil ikke» fløyen i SV som vant fram denne gangen. For de som husker tilbake til regjeringsdannelsen i 2005 så var det også den gangen mange SV-ere, ledet an av blant andre. Langeland, som protesterte og sa at dersom vi ikke fikk det slik eller slik så måtte SV gå ut av regjering. Til slutt måtte Kristin Halvorsen ta lederskap og si klart fra om at SV ikke kunne vurdere om de skulle være med eller ikke annenhver dag. Var de i regjering så måtte de ha fokus på hva de fikk til heller enn hva de ikke fikk til. Kristin Halvorsen var en sterk og klok politiker.
Audun Lysbakken mener at SV vil få mer gjennomslag for sin politikk fra Stortinget. Dette er en destruktiv tenkning. Lysbakken sier egentlig at SV skal trosse og protestere seg fram i Stortinget, ikke diskutere og lede oss fram til politiske løsninger i regjering. Blant annet regner han med at Jonas vil komme til SV først for å få vedtatt budsjettet. Da bør Lysbakken vite at et statsbudsjett lages ikke i noen sene nattetimer i desember på Stortinget. Budsjettet diskuteres og bearbeides i regjeringen gjennom hele året. Stortinget og i dette tilfellet SV, kan pynte på noen detaljer for å vise at «se her, vi har makt». Dette er ikke makt eller politisk styring, dette er «kakepynt».
Utvikling av politikk og strategier for det grønne skiftet skjer også i regjering og blir pyntet på i Stortinget. SV nøyer seg med å være med og pynte på politikken i stedet for å være med der styringen skjer og strategiene legges og der grunnlaget for alle vedtak legges. Stortinget er ikke Studentersamfunnet der det er viktig å vinne kampvoteringer, i Stortinget utvikles politikk på strategisk nivå og som skal ha støtte i befolkningen. SV kan sikkert vinne seier om noen avgifter og justere noen mål for CO2 utslipp, men dette blir ikke det grønne skiftet. Dette blir vedtak på nivå med sukkeravgiften som Venstre fikk gjennomslag for, men som er fjernet fordi den ikke var forankret og utredet godt nok gjennom et solid arbeid i regjeringen. SV velger nå å ikke bli med i regjeringen på grunn av saker de ikke får gehør for i sonderinger i stedet for å kjempe for å vinne saker i regjering.
SV tror med andre ord mere på kakepynting i Stortinget enn på å kjempe for gode saker i regjering.