(Trønderdebatt)

I gamle dager, altså før 1991, ble strømprisene i Norge fastsatt politisk. Hvor mye vi skulle betale for strømmen og hvilken pris industrien måtte betale, ble fastsatt for år av gangen, sjøl om det også før 1991 snødde, regna, blåste og sola skinte.

På den tida kunne ingen bli milliardær på å vedde på strømpris om 12 timer, ei uke eller en måned. Strømprisen hoppa ikke opp og ned fra time til time. Strømprisen var kjedelig, ga ikke grunnlag for dramatiske reportasjer i Dagsrevyer om når på døgnet du burde vaske klær eller dusje.

Før i tida ble vannkraft sett på som en nasjonal ressurs, ikke en hvilket som helst vare, som skulle flyte fritt. Energiloven skulle sikre nasjonal forvaltning av en felles ressurs.

Etter oppheving av energiloven ble kraftproduksjonen og overføringen underlagt aksjeloven og markedsstyrt. Politikerne fraskrev seg mer og mer styring. EØS-avtalen har forsterket og låser fast denne utviklinga. I møte med dagens strømsjokk, synes mange politikere å være rådville. Men det vi nå opplever er resultat av en villet politikk, ikke om det regner eller blåser i Tyskland.

Oppheving av energiloven fristilte kraftverkene fra samfunnskontrakten. Kraftselskapene skulle nå først og fremst tjene penger. Vi merka ikke så mye i starten. Uten kabler til utlandet måtte jo norske kraftprodusenter selge strømmen til oss her hjemme.

Med stadig nye kabler til utlandet importerer vi nå utlandets strømpriser. Nå er kapasiteten blitt så stor at Sør-Norge merker prisvariasjonene time for time. Vi, som bor, i Midt-Norge og nordover er foreløpig delvis skjerma fra denne frie flyten av strømpris, fordi overføringskapasiteten innad i Norge har flaskehalser.

Fordi det er «høl i bøtta» vil ikke økt overføringskapasitet mellom regionene i Norge gi lavere strømpris til befolkninga på Østlandet. Resultatet vil bli dyr strøm til alle, mer profitt til kraftselskap uten samfunnsansvar enten de er på norske eller utenlandske hender.

Inntil det blir enighet om å ta tilbake nasjonal kontroll over vannkraft og vindkraft, kan vi håpe på at Stortingsflertallet vil:

  • Sette tak på strømprisen
  • Pålegge kraftselskapene leveringsansvar til husholdninger og industri
  • Sette krav til fyllingsgrad i vannmagasin for å sikre forsyningssikkerhet

Det burde være mulig hvis EØS-avtalen ikke stopper slike forsøk på politisk styring.