I mer enn 100 år har det stått der, rett ved jernbanen nede på Svartlamon. Om et bygg skulle definere historien til denne unike bydelen er det nettopp Nr. 23. Bak den fargerike fasaden med veggmalerier har mye av Lamons moderne historie utspilt seg. I dette bygget er det foruten boliger, også galleri og to lokaler med helt unik historie og betydning. Både for Svartlamon og for Trondheim. Her finner du en lokalene til Infokaféen og til Ivar Matlaus Bokkafé.

Det var i dette bygget okkupanter på 1980 og 90-tallet lagde seg kollektiv og bidro sterkt til at planene om å rive området ikke fikk skje. Et av de eldste kollektivene på Lamon er fortsatt del av dette bygget, Villbo. Som ble dannet etter en lang rekke okkupasjoner i 1994. Det er fortsatt autonom rekruttering til dette kollektivet, som var der allerede lenge før dagens Svartlamon så dagens lys som forsøksprosjekt med avtale med kommunen.

Bygget var før byggingen av puben Ramp bydelens sosiale og aktivistiske møteplass. Der Infon serverte billig mat og var et viktig møtested. Under de hardeste kampen på 90-tallet, for 25 år siden, tok aktivister og anarkister fra UFFA med seg bokkafeen de hadde startet der på 80-tallet, Ivar Matlaus, og etablerte den i lokalene. Bokkafeen har siden sett mange generasjoner med aktivister og har til ulike tider hatt vekslende profil. Det er en kjensgjerning at om noe nytt diskuteres på venstresiden i Trondheim så er det mest sannsynlig allerede blitt diskutert på Ivar M.

Svartlamon hadde ikke vært Svartlamon om det ikke hadde vært for Infon og Bokkafeen i Strandveien. Aktivismen som er med å prege og forandre Trondheim hadde ikke vært den samme. At Svartlamon ikke er endt opp som en gentrifisert turistattraksjon eller, som var mer sannsynlig på 90-tallet, bilforretning og industriområde, henger sammen med historien til Nr. 23 og de folka som gjennom årene har kommet ditt med anarkistiske og kjetterske ideer og engasjement. Et engasjement hele byen i dag nyter godt av. I dag har tosifret antall grupper og foreninger jevnlig aktivitet i bygget.

Enhver by med respekt for seg selv trenger virkelig et bygg som Nr. 23. Et sted der aktivisme kan blomstre og kommersielle tanker kommer for å dø. På mange måter, om en kan bruk det uttrykket, snakker vi om Svartlamons sjel. Her er frivilligheten, autonomien og anarkiet. Strandveien 23 er truet.

BaneNord sine planer for utbygging av jernbanen truer bygget med riving. Trondheims nyere byhistorie handler i stor grad om store infrastruktur prosjekter som aldri ble noe av, takk og lov. Det er noe paradoksalt om et bygg som representerer kampen mot bilismen og for økologi skal fall for en sporveksel på jernbanen. Et bygg som på mange måter er langt mer verdt enn tømmeret og mursteinen det er bygget med. Rives Strandveien 23 rives også en viktig del av Trondheims historie, samtid og mulige fremtid.