I den pågående debatten om skjenkestopp til strippeklubber settes hensynet til næringsinteresser og forutsigbarhet for ei næring som er lovig i Norge, atpåtil med tariffavtale og støtte fra det mektige Fellesforbundet, opp mot en ganske åpenbar skepsis til stripping som industri, der kropper benyttes som lokkemiddel for å selge alkohol, og der bransjens kobling til menneskehandel ikke bare er teoretisk, men påvist.

Argumentene mot å hindre strippeklubber i Trondheim fra å få skjenkebevilling er åpenbare. Stripping er lovlig i Norge. Det finnes grenser for hva lokalt sjenkereglement kan brukes til av politikk. Folk som har investert i lovlig virksomhet i byen har rett på forutsigbarhet. Dessuten setter man en standard ved et slikt vedtak, som flertallet må forvente å bli målt på også i andre vanskelige saker, der det ikke er åpenbart at kommunen skal ha en rolle.

Men argumentene for bystyreflertallets syn er etter vårt syn enda mer åpenbare. Å knytte tilgang til nakne kvinner til kundebetaling for å tjene penger på alkoholsalg er kanskje ikke forbudt i Norge, men åpenbart ikke noe kommunen plikter å legge til rette for. Kommunen har anledning til å stille betingelser til skjenkebevilling for å begrense skadevirkningene av alkoholbruk og sikre trygge rammer for skjenking. Et godt nærmiljø i byen, trygge omgivelser og respekt for mennesker og kvinner især taler tydelig for at kombinasjonen alkoholservering og stripping ikke tillates.

Dette er ikke uhørt. Sandnes kommune har allerede, med senere prøving i både ting- og lagmannsretten, gjort nettopp dette.

I gårsdagens leder til forsvar for skjenkebevilling til utestedet Dreams Showbar i Trondheim, «glemmer» Adresseavisen å nevne dette. Lederen later som om det er åpenbart at bystyreflertallet er på ustø juridisk grunn, samtidig som de ser helt bort fra at dette er prøvd rettslig tidligere.

Etter vår tids største bølge mot seksuell trakasering og diskriminering, #Metoo, er setningen «stripping har mange problematiske sider» er det eneste Adresseavisen har å melde om nettopp strippingens problematiske sider. Det er jo et signal byens unge jenter kan merke seg.

Kort tid etter sin advarende pekefinger mot en ny bioteknologilov, mener Adresseavisen nå at moral ikke hører hjemme noe sted i politisk debatt: «Å nekte å fornye skjenkebevilling uten alkoholpolitisk begrunnelse, er en uheldig blanding av jus, moral og politikk som bystyret bør unngå», skriver Adresseavisen. Å blande moral og politikk er nemlig forbeholdt Adresseavisens egne lederartikler, når en ønsker å begrense mer liberale rettigheter for kvinner.

Og er det egentlig moral det er snakk om? Det er fullt mulig å være uenig i bystyreflertallet som ikke ønsker å gi skjenkebevilling til et utested som benytter stripping for å selge alkohol. Men i så fall er det snakk om nettopp en politisk, ikke moralsk, uenighet. Det er alt for lett å avfeie respekt for kvinner, eller arbeid mot salg av kroppen, til et «moralsk» spørsmål. I en by som tidligere har hatt svært innfløkte, på grensen til komiske, krav til skjenkebevilling for å sikre en trygg Midtby og hindre bråk og vold, blir det nærmest absurd å plutselig nå argumentere som om skjenkereglementet plutselig er unntatt politisk behandling i Trondheim.

Det er sikkert fristende å peke på juss og be politikerne abdisere i møtet med vanskelige saker. Men det blir ikke riktig av den grunn. Bystyreflertallet er i sin fulle rett til å bruke det handlingsrommet de har, til å drive den politikken de mener er riktig. Saken kan fort ende i retten, som saken i Sandnes for få år tilbake. Det får flertallet være innstilte på.

I mellomtiden får år alle som er uenige, imøtegå flertallet med politiske argumenter, ikke stråmenn på strippebar.