(Trønderdebatt)

Kommentarfelt på Facebook oversvømmes stadig med grums og hets. Den siste uka har netthetsen vært ekstrem, og gått ut over særlig to unge kvinner – AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem og poet, forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali.

Astrid Hoem deltok på Debatten på NRK torsdag 10. november. Temaet for sendingen var Arbeiderpartiets lave oppslutning den siste tiden. Hoem kritiserte blant annet Trond Giske for å være en del av problemet. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Hoem – som Dagsavisen så passende beskrev det – druknet i netthets.

På Facebook-sida «Støttegruppe for Trond Giske» ble Hoem kritisert i hytt og pine. Én kar, som etter profilbilde å dømme er godt over 60 år, skriver i en kommentar på gruppa at han «skjæmmes over ei ung dame si oppførsel på NRK». Videre fortsetter han «HAT!!! Få «kjærringa» bort» og avslutter med «JA te framsnakking».

Les også

Hatefull «støtte»

Det er mye som foregår i den gruppa, men framsnakking er ikke særlig framtredende. En (ifølge kommentarene under profilbildet) bestemor skriver at Hoem ikke har «lært så mye av 22 juli,går rundt med hat ,det lover ikke flere medlemmer». Til det får hun fra svar fra en kar fra babyboomer-generasjonen at «På Utøya gjemte Astrid Hoem seg i en hule mens vennene ble skutt og drept av massemorderen. Det skal ikke unnskylde hva hun gjør i dag, men vi kan ha det i bakhodet».

Ironisk nok flommer kommentarfeltene over av kommentarer som at AUF-lederen må lære seg folkeskikk, at hun er ufin og usaklig, og at hun «hadde bleieutslett» hun som «kommer rett fra skolebenken».

I tillegg til slike kommentarer i nevnte Facebook-gruppe, flommer denne typen hets over i andre Facebook-grupper, på AUFs Facebook-side, på Astrids private, og i kommentarfelt til ulike nettaviser.

Tirsdag denne uka postet Sumaya Jirde Ali et Facebook-innlegg hvor hun beskrev sin opplevelse av hva som skjedde da hun og ei venninne en kveld var på bar. Atle Antonsen satte seg ned på bordet med de to jentene. Jirde Ali forteller om det som skjedde slik:

«Antonsen ser meg rett i øynene og sier med foraktfullt mine «du er for mørkhudet til å være her»».

«Antonsen reiser seg opp og tvinger frem en hånende latter før han snur seg mot de tre, fremmede hvite mennene ved nabobordet. «Er dere ikke enige i at hun er for mørkhudet til å være her?», spør han dem mens han peker mot meg. Som om han foretok en undersøkelse ved bordet. Så snur han seg mot meg og sier «se på deg, du er jo det»».

Jirde Ali anmeldte Antonsen for hatefulle ytringer og hensynsløs atferd.

Etter at Jirde Ali publiserte innlegget, og flere medier omtalte saken, har hetsen haglet. Flere mediehus har måttet stenge kommentarfeltene sine på grunn av de stygge kommentarene. Og de stygge kommentarene går ikke på Atles oppførsel. De handler om Jirde Ali – om hudfargen hennes, hijaben, religionen. Mange påstår at det var hennes feil – at hun framprovoserte det hele. «Hun elsker oppmerksomhet og er frekkere enn flatlusa» skriver en godt voksen mann.

Samtidig som unge kvinner som tør å heve stemmen – enten det omhandler utfordringene i Arbeiderpartiet eller fortelle om skremmende adferd fra godt voksne menn – utsettes for grov hets, klør vi oss i hodet og lurer på hvorfor ikke flere unge mennesker deltar i den offentlige debatten.

Trusler mot politikere øker. Det kom fram i Politihøgskolens rapport fra 2021. Så mange som 87 prosent av stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har opplevd uønskede hendelser. Også halvparten av lokalpolitikere melder det samme. Det er politikere i alderen 26-35 år som er mest utsatt for uønskede hendelser. I 2021 svarte 14 prosent av politikerne at de vurderte å gi seg i politikken på grunn av hets, sjikane og trusler.

Hetsen av politikere og mennesker som uttaler seg offentlig er et demokratisk problem. Vi vet at folk slutter eller trapper ned i politikken på grunn av hets. Som Tarjei Jensen Bech – som på grunn av hets og trusler, valgte å ikke stille til gjenvalg som fylkesordfører i Troms og Finnmark. I 2021 sluttet Arbeiderparti-politiker Hilde Hoff Håkonsen i politikken. Årsaken? Hets og trusler.

Disse stemmene som trapper ned eller gir seg, det er stemmer vi så sårt trenger. For ikke å glemme alle de stemmene vi mister fordi debattklimaet er så hardt. De som velger å ikke engasjere seg eller delta. Samtidig er det forståelig.

Når Hoem løfter en viktig debatt, og resultatet er at hun drukner i hets og meldinger som at hun fortjener å bli voldtatt, så er det selvfølgelig forståelig at det kan virke avskrekkende på andre unge kvinner som har et politisk engasjement. Skal de tørre å stikke seg fram, orker de å stå i hetsen?

Som Jirde Ali så tydelig skriver, er det veldig ensomt og utrygt når ingen andre sier ifra på dine vegne, ingen står opp for deg. Og hvor mye det betyr at noen sier ifra:

«Stavang kommer til meg og Cathrine og trøster meg. Hun gjentar flere ganger at det ikke er greit å oppføre seg på den måten. Jeg blir gråtkvalt nå mens jeg skriver, for jeg husker hvor mye det der og da betydde for meg at noen andre enn min venninne støttet meg».

Det å reagere på denne typen hets er ikke, i motsetning til hva mange kommentarfelttroll mener, det samme som å være hårsår eller krenka. Det handler om si ifra om grenseoverskridende adferd, reaksjoner og kommentarer.

Det er så viktig at vi som storsamfunn ikke sitter stille i båten og lar mennesker bli hetset – i verste fall til stillhet. Vi har alle et ansvar.

De som blir lyttet til har i alle fall et stort ansvar. Når medlemmer i Facebook-grupper som støtter Trond Giske hetser unge AUFere så har Trond Giske et ansvar for å slå beinhardt ned på det – selv om han formelt sett ikke har noe med gruppa å gjøre. Og mediene har et tilsvarende ansvar: de må være bevisst sin rolle når de har åpne kommentarfelt som flyter over av rasisme, sexisme, hets, sjikane og trusler.

Og vi alle har et ansvar for å kjøre voksenopplæring på Facebook-generasjonen. Mange godt voksne ser ut til å ha glemt at dersom du ikke ville formidlet budskapet ditt når du sitter ansikt til ansikt med et annet menneske, så skal du ikke skrive det på nett heller. Facebook er ikke et frikort til å oppføre seg akkurat som en vil.

Det viktigste er at den som utsettes for hets ikke blir stående alene – ikke i partiet, på gata, i baren eller i sosiale medier.

Redigert 21. november kl. 07:40: En lenke til Trond Giskes kritikk mot nettroll og personangrep på Facebook er lagt til i brødteksten. -red