Thor Egil Braadland skriver om vindkraft og hyttebygging i sin kronikk i Nidaros 19. mai og kommer med en viktig bekymring som dessverre drukner i faktafeil. Vi er helt enig i at hyttebygging er en trussel mot urørt natur. Vi er derimot uenige i at hytteeiere må "klappe igjen".

Å frata vindkraftmotstandere uttalerett på den måten strider mot hans eget ønske om at "vi skylder hverandre å føre en debatt som setter ting i perspektiv". Vi etterlyser imidlertid en mer nyansert debatt rundt arealkonsekvensene og den totale belastningen fra vindkraftutbyggingen.

Det er derfor skuffende at Thor Egil Braadland hevder at snaut 500 km2 er planområder for vindkraft og at kun 12 km2 blir direkte berørt uten at han forankrer arealene i størrelsen på vindkraftproduksjonen. Arealoppslagene forteller derfor fint lite om omfanget ved dagens og framtidens vindkraftutbygging. Innlegget bagatelliserer arealkonsekvensene og er bedre egnet til å forvirre enn å forklare omfanget!

Kraftbehov

Braadland henviser til arealforbruket i NVE sitt forslag til Nasjonal ramme for vindkraft og opplyser i sitt innlegg at det vil være behov for 80 TWh ren energi for å elektrifisere Norge. Hans arealanslag tar sannsynligvis utgangspunkt i en utbygging på kun 16-17 TWh.

Det er pr. 6. april 2020 gitt konsesjon for 24,5 TWh midlere årsproduksjon. 7,7 TWh er allerede utbygd. Det er i tillegg søknader og meldinger (5,1 TWh), fastlagte arealprogram (9,1 TWh) og anlegg stilt i bero (39,5 TWh). Totalt omfatter konsesjonsregisteret vindkraftanlegg som tilsvarer en midlere årsproduksjon på 78,5 TWh.

Les også

Typisk norsk å sitte på hytta og klage over vindkraft

Arealrapport

Motvind Norge utarbeidet i 2019 en arealrapport i forbindelse med høringsuttalelsen til forslag til Nasjonal ramme for vindkraft. Denne rapporten betegner Braadland som "det styggeste eksemplet" og "overraskende slapt forhold til fakta" og kommer med sleivspark som "man burde jo bare le, om det ikke var så mange som tok dette på fullt alvor". Vi har større respekt for hans lesere og tror ikke de biter på dette. Rapporten forsøker å belyse ulike konsekvenser i en større sammenheng for å drøfte ulike utbyggingsnivå og smerteterskel.

Siden Braadland åpenbart har misforstått rapporten vil vi nedenfor forsøke å trekke fram hovedtrekkene i arealrapporten og forankre disse i oppdaterte beregninger basert på hans behov for 80 TWh fornybar årlig kraftproduksjon. Braadland bruker begrepene "direkte berørt areal" og "planområde" for å bagatellisere vindkraftutbyggingen. Disse arealbegrepene er relativt uinteressante slik de er definert.

Les også

Det er de samlede inngrep som truer naturen

Arealbegreper

• Direkte berørt areal omfatter kun selve veibanen og oppstillingsplasser med skulder. Skjæringer og fyllinger som tildekkes med torv, masselagring eller arealet som pepres med sprengstein er ikke inkludert i arealet. Braadland opplyser at kun 12 km2 blir direkte berørt ved vindkraftutbygging.

Inngrepsgrensa i MTA-planene gir et bedre bilde på hvilke arealer som blir berørt fordi det inkluderer skjæringer, fyllinger, mellomlagring av masser, masseuttak mm. Ved 80 TWh vil 180-220 km2 bli fysisk berørt.

• Planområdet er et juridisk definert areal der konfliktpotensialet, miljøverdier og samfunnsinteresser skal kartlegges av utbyggeren. Det er derfor i utbyggerens interesse at planområdet defineres så lite som mulig og følger gjerne eiendomsgrenser. Adkomstveier og kraftlinjer inkluderes ikke i planarealet. Braadland opplyser at vindkraftverkenes planareal er snaut 500 km2.

Gjennomsnittlig planareal for 26 prosjekterte anlegg i Trøndelag utgjør 38 km2/TWh. Ved 80 TWh vil planarealet omfatte ca. 3.050 km2.

• Dominans er et begrep som NVE og Miljødirektoratet benytter for å beskrive anleggenes påvirkning på omgivelsene. "Totaldominans" ligger innenfor 3x turbinhøyden og vil gi området en industriell karakter. "Ytre visuelle dominanssone" ligger innfor 8-10x turbinhøyden i avstand.

Ved 80 TWh vil "totaldominans" beslaglegge et areal på ca. 2150 km2 og "ytre visuelle dominanssone" ca. 8.400 km2.

• Støy er ett av de mest sentrale konfliktområdene ved vindkraftutbygging. NVE definerer grenseverdiene for bolig- og fritidsbebyggelse på 45 dB(A)Lden. For stille områder utenfor by og tettsted, nærfriluftsområder, bymarker og utmarksområder med stor friluftslivsverdi ligger er grenseverdien 40 dB(A)Lden.

Ved 80 TWh vil ca. 5.250 km2 bli ubeboelig pga. støy og ca. 12.250 km2 uegnet til rekreasjon og friluftsformål.

• Infralyd er lavfrekvente trykkbølger med høyt energiinnhold som pulserer i takt med rotorbladene. Trykkbølgene er ikke hørbare, men kan over tid gi fysiske og psykiske plager. Enkelte land setter en minimumsavstand på 2,5 km fra turbin til boligbebyggelse. I Norge settes det ingen krav til maksimal infralyd.

Ved 80 TWh vil ca. 17.000 km2 bli berørt av infralyd innenfor en avstand på 2,5 km.

• Iskast opptrer naturlig nok i vinterhalvåret og medfører at ferdsel i vindkraftområder på vinteren kan medføre livsfare og utføres på eget ansvar. Iskast opptrer svært ofte i høyereliggende anlegg og i mindre grad anlegg ved havoverflata. Kastelengden fra turbinene er rundt 300 m.

Ved 80 TWh vil ca. 1.580 km2 bli berørt av iskast. Arealene mellom turbinene vil i praksis også bli utilgjengelig for ferdsel i vinterhalvåret.

• Skyggekast er mest framtredende ved lav sol. Det stilles krav til maksimalt antall timer skyggekast pr. år ved boliger. Det stilles ikke krav til skyggekast i hager, rekreasjonsområder eller i fjellheimen.

Ved 80 TWh vil ca. 4.150 km2 bli berørt av skyggekast og dermed bli ubeboelig. Et vesentlig større areal får sterkt redusert verdi som rekreasjonsområde.

• Inngrepsfri natur angis i 3 soner innenfor en avstand på 1, 3 og 5 km fra tyngre tekniske inngrep som f.eks. vannkraft, vindkraft, større kraftlinjer, veier etc. Enkeltstående hytter og mindre kraftlinjer endrer ikke statusen på inngrepsfri natur. I hvor stor grad inngrepsfri natur går tapt er avhengig av tidligere inngrep i området.

Ved 80 TWh vil ca. 5.000 km2 ligge innenfor en avstand på 1 km, ca. 22.000 km2 innenfor en avstand på 3 km og ca. 50.000 km2 innenfor en avstand på 5 km til nærmeste vindturbin.

• Synlighet angir hvor mange turbiner som er synlige i ulike avstander til anlegget. De fleste vindkraftanlegg plasseres på høydedrag i åpent terreng for å fange mest mulig vind. NVE og MD oppgir at turbinene vil være synlige i 10, 20, 30 km avstand. I enkelte tilfeller opptil 40-50 km avstand. Vindkraftverket i Rásstigáisá vil være synlig helt ut til Varangerhalvøya 10 mil unna.

Konsekvensene av dominans og synlighet vil selvsagt gradvis avta med avstanden. Det er imidlertid ingen konsekvensutredninger som viser overlappende synlighet med andre anlegg i området. Flere steder i bl.a. Rogaland og Trøndelag vil man kunne se turbiner fra 5-6 anlegg fra samme sted.

Les også

Svar til vindkraft-Braadland: Sørsamisk kultur og språk er kritisk trua. Arealinngrep er en del av problemet

Konsekvenser

Eksemplene ovenfor tar utgangspunkt i Braadlands ønske om en fornybar kraftproduksjon på 80 TWh der vindkraft vil være den mest nærliggende energikilden. Vi er sterkt uenige i dette behovet fordi det finnes alternativer og vi trenger slett ikke invitere kraftkrevende datasentre eller elektrifisere oljeproduksjonen med landbasert vindkraft slik at kan eksportere noe mere gass. Vårt viktigste bidrag er å redusere forbruket - bl.a. gjennom energieffektivisering av norske bygg som iht. NTNU kan gi en reduksjon på 8-39 TWh avhengig av politisk insitament.

Flere konsekvenser av vindkraftanlegg lar seg ikke måle eller kvantifisere i et arealoppsett og er ikke drøftet i dette innlegget. Bl.a. vil ikke belastningen på samisk kultur og reindrift kunne måles i km2. Som eksempel kan vi trekke fram et kart over Vesterfjellene ved Mosjøen der Øyfjellet vindkraftverk er planlagt. Dette legger seg midt i flyttleier og kalvingsområder for Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. De fleste skjønner at dette inngrepet vil ha store konsekvenser for reindrifta og mulighetene for å ivareta den samiske kulturen.

Avslutningsvis vil vi hevde at vi deler Braadlands bekymringen for en hyttebygging med stort arealforbruk, men vi er skuffet over hans forhold til fakta, og vi er uenige med han i at vi trenger å ofre natur av hensyn til klimakampen.

Vindkraft er ikke fornybar - den setter varige spor!