I løpet av drøyt to uker gjennomførte aksjonistene en håndfull aksjoner på forskjellige steder i Trondheim for å øke fokuset på miljø og klima – og bort fra olje.

I rettssal 417 i 4. etasje i Trondheim tinghus møter fem klimaaktivister tiltalt for å ha forstyrret ro og orden, samt for ikke å ha etterkommet politiets pålegg.

Samtidig møter andre aktivister i en annen rettssal tre etasjer ned. Totalt 12 aktivister må møte i retten onsdag.

Trafikken sto i ro

Aktor, politiadvokat Anne Haave, leste innledningsvis opp de fem tiltalene, og på spørsmål fra dommeren svarte alle fem høyt og tydelig at de ikke erkjenner straffskyld.

Alle aktivistene har fått forelegg, og de spenner fra 12.000 til 40.000 kroner. Forskjellen i sum handler om hvor mange demonstrasjoner de enkelte har deltatt på. Ingen av dem har vedtatt foreleggene, og det er årsaken til at saken kommer for retten.

Da politioverbetjent Solveig Eide, som var innsatsleder under fire av de fem veisperringene, rykket ut til den første veisperringen på Elgeseter bru på morgenen mandag 13. juni, sto trafikken i stampe fra Prinsen-krysset, forteller hun.

Hun er påtalemyndighetens første vitne i rettssaken.

– Vi ga et felles pålegg om å fjerne seg, og det ble gitt både på norsk og engelsk. De etterkom ikke det, og vi måtte fjerne dem ved å bære dem ut av veien, sier hun.

Påberoper seg nødrett

Aktivist og tiltalt Astrid Rem (31), innledet sin forklaring med å si at hun ikke benekter å ha begått sivil ulydighet. Hun har fått et forelegg på 40.000 kroner.

– Men det er gjort uten bruk av redskaper som kan utgjøre ekstra risikomomenter. Jeg ble sittende i veibanen til politiet fjernet meg, uten å yte aktiv motstand, men jeg hjalp heller ikke. Prinsippet om total ikke-vold er viktig for meg, sa hun, før hun siterte FNs generalsekretær Antonio Guterres.

– «We can’t point fingers while our planet burns».

I en slags appell i retten forteller hun om viktigheten av handling for klimaet.

– Vi står ved et veiskille nå, eller ved kanten av stupet om du vil.

– Vi har forpliktet oss i Parisavtalen, men viser ikke forholdsmessige tegn til at det har vi tenkt å overholde. Akkurat nå er tid for å handle, og første steg er å slutte å lete etter olje.

Hun trekker fram at Stans Oljeletinga har to ufravikelige krav:

  • Full stans i leting av olje
  • At regjeringa legger en konkret plan for rettferdig omstilling for dagens oljearbeidere

Videre påberoper Rem seg nødrett. Nødrett er en rettighet man kan ha til å utføre en straffbar handling uten å bli straffet for det, når det foreligger en nødsituasjon.

– Vi siktede sitter her i dag fordi alle andre demokratiske virkemidler er tatt i bruk av en generasjon, uten resultater. Streik og sivil ulydighet har historisk sett gitt vanlige mennesker rettigheter som vi i dag tar for gitt.

§ 17. Nødrett

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når:

a. den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og

b. denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.

Har fått mye kritikk

Videre trakk Rem fram at de har mottatt mye kritikk for sin metode.

– Til kritikken vil jeg svare for alle 12 siktede: Det å forsinke og irritere er noe vi har valgt å gjøre, fordi vi ser oss nødt til å prøve alt vi kan.

– Å blokkere vei, er ikke noe jeg tar lett på. Jeg forstår veldig godt behovene til nødetatene. Jeg har jobbet i flere år med akuttmedisinsk kommunikasjonskanal i Oslo. Alle siktede i dag har vært med og deltatt i diskusjoner, gjort risikovurderinger, drøftet og planlagt. Alle har vært med fysisk på å øve på en manøver som lar ambulerende utrykningskjøretøy passere raskt, med klar rolle og instruks.

Hun trekker fram at hun har gjort alt hun kan for å bidra og påvirke, uten at det har nyttet, før hun har gått til skrittet og begått sivil ulydighet.

– Jeg har gjort alt jeg kan for å forhindre klimakrisens verste utfall, og det er det utfallet dagens politikk styrer mot.

– Ødelegger eneste stedet der vi kan eksistere

Den eldste på tiltalebenken onsdag, Ståle Prestøy (59), forklarte for retten at han har hatt en omsorg for naturen helt siden han var barn og vokste opp i Nordland.

– Vi er på vei til å ødelegge det eneste stedet der alt vi kjenner kan eksistere, og det er atmosfæren vår. Jeg kommer fra et øylandskap på Nordlands-kysten som består av mange øyer med mye fugler. Lydene fra dette landskapet sitter veldig sterkt i meg. Nå eksisterer den ikke lenger.

Han manet til handling raskt.

– Vi har 3-4 år på å snu utviklinga. Det er forferdelig kort tid, og det er lite grunn til å tro at det politiske flertallet vil endre seg sånn at det kommer til å skje.

Han fikk støtte fra Hilde Austlid, som også sitter på tiltalebenken.

– Jeg kan ikke fatte og begripe at det er politisk uenighet om vår felles overlevelse, sa hun.

– Jeg er redd, jeg er sint. Jeg er redd på egne vegne, men jeg er også mor, tante og grandtante. Jeg har venner, og viktigst: Jeg er medmenneske.

Jublet da aktivistene gikk inn

Talsperson for Stopp oljeletinga, Ronja Mylius (20) er klar på at aktivistene vet at de har brutt loven i aksjonene, men mener likevel det de har gjort er riktig, fordi de frykter at verden vil gå mot total kollaps på grunn av klimaendringer.

– Vi som er de yngre generasjonene må stå imot oljeleitinga, sier hun til Nidaros utenfor tinghuset før rettssaken.

Flere personer hadde møtt opp med Stopp oljeletinga-plakater før rettssaken, og det var full jubel da aktivistene gikk inn dørene til tinghuset bare noen få minutter før rettssaken startet.

Risiko for liv og helse

– Demonstrasjonene innebærer en risiko for liv og helse, mener politiet, sier politiadvokat Anne Haave i sin prosedyre mot slutten av rettssaken.

Hun mener at de ikke kan påberope seg nødrett i saken, og viser til en lignende sak med sivil ulydighet, der det ble vurdert at de tiltalte hadde flere handlingsalternativer.

Hun trekker fram at hensikten med demonstrasjonene har vært å skape oppmerksomhet hos media og publikum, og at dette har medført risiko.

Haave trekker fram at aktivistene har lagt store beslag på politiets ressurser, det har vært planlagte ordensforstyrrelser, og de har hindret trafikken, som har store samfunnsmessige konsekvenser, som skjerpende, mens hun trekker fram at de har opptrådt fredelig, som formildende faktorer.

Hun la ned påstand om bøter som strekker seg fra 14.400 kroner til 40.000 kroner for de fem aktivistene, i tillegg til å dekke saksomkostninger.

Viser til miljøparagrafen i Grunnloven

Forsvarer Erik Vatne, som representerer de fem norsktalende aktivistene, anførte at det må gjøres en helhetsvurdering for å avgjøre om vilkåret om utilbørlig adferd er oppfylt.

– De hadde åpenbart et aktverdig formål, nemlig å hindre utviklinga for klima og miljø. Det gikk fredelig for seg, og det var ingen materielle skader. Aksjonene hadde begrenset varighet, sa han, og trakk fram at miljøhensynene må vektlegges i denne saken.

Han mener derfor at vilkåret om utilbørlig adferd ikke er oppfylt, og at de tiltalte derfor må frifinnes.

Vatne viser til grunnlovens miljøparagraf (paragraf 112), som gir innbyggerne rettigheter og pålegger myndighetene ansvar.

– Det betyr at befolkningens rett til å kreve handling fra myndighetenes side er fremskutt, sier han.

Videre trekker han fram at de tiltalte har brukt sine rettigheter, det er gjennomført uten vold eller materielle skader, og det har vært kortvarige aksjoner.

Videre påpeker han at samtlige av de tiltalte har opplyst om at de har forsøkt alle andre tilgjengelige virkemidler, uten at det har hatt effekt.

– Man har derfor ingen andre tilgjengelige virkemidler. Fordi konsekvensene for andre blir så marginale, sammenlignet med fortsatt ødeleggelse av natur og miljø, er det forsvarlig å anvende dette virkemiddelet, sier han.