Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Klubben fikk plutselig muligheten til å score noen ekstra goodwillpoeng. I stedet for å sette de poengene inn på en ganske slunken konto, valgte de å tømme den helt.
Jeg venter at styret griper inn. Der sitter det ganske mange voksne mennesker.
Det blir sagt nå, ser jeg, fra tidens sportskommentatorer, som er rekruttert fra supportergruppene, at ingen kan tvinges til å stå æresvakt.
Det er riktig. Ingen kan tvinge noen til å håndhilse heller.
RBK står ikke æresvakt: – Mer opptatt av å påføre oss ydmykelse
Det er frivillig om du vil si god dag når du kommer på jobb om morgenen, for eksempel på brakka på Lerkendal, eller om du vil ta dommer og motstandere i hånda før kamp, for å ønske lykke til, selv om du kanskje ikke mener det.
Trenerne kan håndtakke hverandre for kampen etterpå, hvis de gidder. Eller de kan la være. Klart de kan det. Hvis de tror det er lurt.
Kjernen gikk i bresjen for å boikotte VM i Qatar. Nå er det Molde det handler om.
Formann Mao har visstnok rådet sine tilhengere til å vurdere nøye hvilke slag de går inn i, og eventuelt gå inn tungt. Rosenborgs administrative og sportslige ledelse har valgt å gå tungt inn i kampen om å slippe å stå på geledd i ett minutt, for å vise et minimum av sportsånd.
Ingen kan tvinge dem til det. Det er kanskje ikke tradisjon for det. Men de fikk muligheten til å vise til raushet.
De benyttet den ikke.
Skjerp dere, Rosenborg!
Klubben er visstnok hardt presset fra de samme supporterne som synger om å «hate Molde by». For å si det forsiktig: Det svekker troverdigheten i det angivelige samfunnsengasjementet fra Qatar-saken.
Noen ser fotball som substitutt for krig, i dette tilfellet altså mellom Molde og Trondheim.
En kan kanskje tillate seg det slik verden så ut for eksempel på 90-tallet, etter Murens fall, i alle fall i den grad en samtidig benyttet mulighetene til å vise at det faktisk var fotball, og ikke krig – slik gamle Rosenborg alltid gjorde, med sin raushet, åpenhet og selvironi.
Dagens ledelse er ikke engang i stand til å se glimtet i øyet hos hedersmannen Magnus Wolff Eikrem.
Molde-profilen mener RBK skal stå æresvakt. Markus Henriksen: – Det tviler jeg på
Dette er ikke en diskusjon om hvorvidt norsk fotball skal «innføre» æresvakt eller ikke, og det handler ikke om å føle seg ydmyket. Det handler om å ville forstå at idrett primært er til for å bygge vennskap, og at det er en arena for å vise respekt, ja kort sagt: Gjøre verden til et litt bedre sted å bo i.
Dagens supportere er i noen grad en trussel mot disse verdiene. Det kan ikke Rosenborg som klubb være.
Jeg venter at styret griper inn og finner en vei ut av situasjonen, for klubben har faktisk ikke råd til å støte enda flere fra seg.
Gauseth med tordentale mot RBK: – Vrir meg i stolen
RBK ble RBK i kraft av enorme sportslige prestasjoner, ja vel – men også fordi klubben var en samfunnsaktør som tok det oppdraget på stort alvor.
Åge Hareide var en trener som til fulle forsto dette, så seint som da den samme situasjonen oppsto for bare to sesonger siden. Han kjente krafta i den opprinnelige tesen om at første betingelse for å oppnå suksess, er at du unner andre suksess.
RBK fikk muligheten til å vise at det fortsatt er litt gammel raushet i klubben, men grep den ikke.
Det er fortsatt ikke for seint å bruke vettet. Jeg venter at den valgte ledelsen sørger for at det skjer.
Nå skal rollen til RBK-toppen evalueres: – Jeg kunne tenkt meg til å fortsette
Verdensmesterskapet møter stor motstand. Dette sier pubene i Trondheim: – Mye hykleri
