(Nettavisen): Mandag la Skatteutvalgets utvalgsleder og økonomiprofessor Ragnar Torvik fram rapporten 11 medlemmer har utarbeidet på forespørsel fra regjeringen. Utvalget har hatt i oppgave å gjennomgå det norske skatte- og avgiftssystemet.

Fakta: Forslag til nytt skattesystem i Norge

Hovedpunktene i Skatteutvalgets forslag til endringer i skattesystemet i Norge.

Skatten på arbeid bør reduseres

  • Redusere alle skattesatser med én prosentpoeng
  • Innføre et eget arbeidsfradrag på opp til 55.000 kroner for å stimulere til økt arbeid

Mer skatt på klimagassutslipp og helse- og miljøskadelige aktiviteter

Utvalget anbefaler at CO2-avgiften trappes opp for å nå klimamålene, og at en i større grad benytter skatte- og avgiftssystemet til å prise andre helse- og miljøskadelige aktiviteter. Videre bør særregler som motvirker målet om å fremme helse og miljø, bl.a. tax-free ordningen, fjernes.

Utvalget mener dessuten at det er behov for en bred utredning av tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter. Tiltak på skatte- og avgiftssiden bør da vurderes opp mot andre tiltak, herunder direkte reguleringer og informasjonstiltak.

Grunnrenteskatter bør benyttes mer enn i dag

Utvalget anbefaler blant annet grunnrenteskatter på havbruk, vindkraft og fiskeri.

Enklere merverdiavgift med én sats

  • Vil ha én moms-sats på 25 prosent på alle varer og tjenester

Utvalget anbefaler at om lag halvparten av de økte inntektene fra merverdiavgiften settes av til direkte kompenserende tiltak, blant annet økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte.

Skatten på middels og høye pensjoner bør økes

I dag beskattes pensjonsinntekt vesentlig lavere enn lønnsinntekt. De samlede skattefordelene for pensjon sammenlignet med lønnsskatteregler anslås til om lag 25 mrd. kroner i 2022. Økningen i antall pensjonister relativt til resten av befolkningen tilsier at verdien av skattefordelene om lag vil dobles frem mot 2060. Utvalget anbefaler at skatten på middels og høye pensjonsinntekter økes, slik at den nærmer seg skatt på lønnsinntekter.

Ny boligskatt

I Norge er samlet skattlegging av fast eiendom lav, både sammenlignet med andre kapitalobjekter og sammenlignet med andre land. Fordelen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig har vært skattefri i Norge siden 2004. Samtidig gis det fullt fradrag for private gjeldsrenter. Utvalget anbefaler at det innføres skatt på fordel ved bruk av egen bolig som fases inn over noe tid, slik at det gis tid til tilpasning.

I tillegg foreslår utvalget et system for gevinstbeskatning av egen bolig med mindre omgåelsesmuligheter enn dagens regler, der gevinster ved salg av reelle primærboliger fortsatt skjermes. Utvalget foreslår også at skattefritaket for fritidsboliger oppheves. Utvalget mener at en slik omlegging skaper rom for å fjerne eller redusere dokumentavgiften.

Formuesskatten bør reduseres og erstattes delvis av en ny skatt på arv

I tråd med OECDs anbefalinger mener utvalget at skatt på arv har bedre egenskaper enn skatt på formue. Utvalget mener likevel at hensynet til effektivitet og omfordeling forsvarer en egen skatt på formue. Etter utvalgets syn bør imidlertid formuesskatten reduseres og delvis erstattes av en skatt på arv.

Det gir økt beskatning av formue som en person ikke selv har bygd opp, og relativt mindre skatt på formue som er betinget av egeninnsats. Isolert sett kan en arveskatt også ha gunstige effekter på arbeidstilbudet.

Selskapsskatten bør ikke endres mye

Utvalget ønsker ikke endringer i den vanlige selskapsskatten av betydning, inkludert å beholde dagens skattesats.

Utvalget foreslår enkelte utvidelser av grunnlaget, blant annet riktigere avskrivingssatser for enkelte driftsmidler. Flertallet i utvalget foreslår at rederiskatteordningen avvikles.

  • Utvalget foreslår å stramme inn skattene på boliger

  • Utvalget foreslår skattelette på lønns-, trygde- og næringsinntekter på om lag 40 milliarder kroner.

– Med våre forslag blir det skattemessig mer lønnsomt å arbeide. Det vil også stimulere investeringer i privat næringsliv. På denne måten vil skattesystemet bidra til økt verdiskaping i hele økonomien, sier utvalgets leder Ragnar Torvik.

Foreslår store endringer

  • Utvalget foreslår å redusere formuesskatten.

Forslaget vil redusere det staten sitter igjen med fra formuesskatten med 8,4 milliarder kroner, anslår utvalget.

  • Innføre en ny skatt på arv

«Satsene etter utvalgets syn vil avhenge av hvor nærstående mottakeren er til arvelateren eller giveren, slik at satsene er noe lavere for arv og gaver fra nærstående», skriver utvalget.

  • Vil avvikle rederiskatter

«Rederiskatteutvalgets vurderinger og foreslår at rederiskatteordningen avvikles. Utvalgets flertall mener at avvikling av ordningen vil føre til bedre ressursallokering i økonomien og trolig kunne gi noe økte skatteinntekter», heter det i rapporten.

  • Vil øke CO₂-avgiften

Dette skriver utvalget at er nødvendig hvis Norge skal nå klimamålene sine. De vil generelt ha høyere skatter på ting de definerer som klima- og helseskadelig.

  • Økt matmoms - lik momssats på alt

Utvalget kaller lav matmoms et fordelingspolitisk lite treffsikkert virkemiddel, og vil at alle varer og tjenester skal betale 25 prosent.

Nei til taxfree

  • Skrote taxfree-ordningen

«Utvalget anbefaler at ordningen avvikles gjennom å oppheve dagens tillatelsesordning for tax free-salg på norske flyplasser og korte fergeruter», skriver utvalget. De vil også forby import av taxfree-varer kjøpt i utlandet.

Dette vil også ha konsekvenser for Avinors forretningsmodell som i stor grad finansieres av inntekter fra ordningen.

«Trolig må deler av inntektsbortfallet for Avinor kompenseres over statsbudsjettet og/eller ved økte lufthavnavgifter», skriver de i rapporten.

Utvalget ønsker ikke å avvikle kvotene for innførsel av tobakk og alkohol som er kjøpt i utlandet på mer tradisjonell grensehandel.

Utvalget foreslår at arbeidsfradraget i lønns- og næringsinntekt trappes opp med inntekt opptil et maksimalt fradrag på 55.000 kroner, som reduserer skatten på arbeids­inntekter med inntil om lag 12.000 kroner. Fradraget trappes ned med 5 prosent av arbeidsinntekt over 300.000 kroner.

Utvalget ønsker for øvrig at personer i Troms og Finnmark ikke lenger skal ha fritak for moms på strøm. De vil også ha slutt på at det er ulik elavgift gjennom året.

De ønsker også at det igjen skal innføres en særavgift på alkoholfrie drikkevarer. De mener sukkerinnholdet bør avgjøre avgiftens størrelse.

Midlertidige avgifter på elbiler

Statens inntekter har blitt påvirket kraftig av at stadig flere velger avgiftsgunstige elbiler. Dette mener utvalget nå må håndteres.

Utvalget foreslår også at det innføres midlertidige avgifter for elbiler og hybridbiler, fram til et nytt avgiftssystem for bilbruk er på plass.

Utvalget antar at det om noen år vil komme et GPS-basert avgiftssystem for bilbruk. Ifølge utvalget er det ønskelig at systemet i større grad tar hensyn til hvor og når bilen brukes.

De vil også øke trafikkforsikringsavgiften (tidligere årsavgiften).

Mener grunnrenteskatt bør benyttes mer

Ett av høstens omstridte temaer har vært regjeringens innføring av grunnrenteskatt i havnæringen. Her får de derimot støtte fra utvalget.

Grunnrente fra stedbundne ressurser kan skattlegges med høye skattesatser uten at det påvirker hvilke investeringer som er lønnsomme, påpeker Skatteutvalget som mandag la fram sin utredning.

– Grunnrenteskatter har derfor gode egenskaper. Utvalget anbefaler blant annet grunnrenteskatter på havbruk, vindkraft og fiskeri, heter det i utvalget.