Da Størenbanen åpnet i 1864 var dette Trondheims første jernbanelinje. Jernbanetraseen inn til byen fulgte samme trasé som dagens Elgeseter gate og endestasjonen ble anlagt på Kalvskinnet.
Trebrua, som fikk navnet Kongsgården bru, ble bygd omtrent der vi i dag finner Elgeseter bru.
Norges første «stambane»
Strekningen forbandt først Trondheim og Støren, men ble utvidet i årene som fulgte. Jernbanen videre sørover fra Støren og nordover fra Hamar via Røros ble bygd i etapper. I 1877 ble banene koblet sammen og Rørosbanen åpnet. Tre år senere åpnet banen fra Kristiania til Hamar, og det ble for første gang mulig å ta tog hele veien til hovedstaden.
Rørosbanen var den første av Norges stambaner som binder landsdelene sammen. Bergensbanene sto ferdig i 1909, mens Dovrebanen åpnet tolv år senere og Sørlandsbanen til Stavanger sto ferdig i 1944. Sist ut var Nordlandsbanen som nådde Bodø i 1962.
Fra Midtbyen til Brattøra
Togene sørfra ankom byen over brua i kun 20 år. I 1884 ble stasjonen flyttet fra Kalvskinnet til sin nåværende plassering på Brattøra. Der kunne man knytte sammen jernbanen sørover med Meråkerbanen østover. På Brattøra koblet man også jernbanen til havna og gods fra tog og skip kunne enkelt lastes om for videre transport.
Den gamle stasjonsbygningen står fremdeles. I 1924 ble den kjøpt av Det mosaiske trossamfunn og bygget om til Synagoge.
Brua ble for liten
Da togstasjonen ble flyttet, ble Kongsgården bru omgjort til bil- og gangbru. I tillegg skulle trikken gå over brua. Brua var på ingen måte dimensjonert for dette, og det viste seg snart at den ble for smal. Det var knapt plass til at motgående trikker og busser møttes og for syklende og gående fikk brua ry på seg for å være trang og utrivelig å krysse. Så ille ble det at en måtte innføre enveistrafikk for gående – man fikk kun krysse elva i sørgående retning på den ene siden og i nordgående på den andre.
Dagens bru ble bygd like ved den gamle trebrua. Først da den nye betongbrua sto ferdig i 1951 ble trebrua revet.
