På herresiden har Norge bare to ganger klart å kvalifisere seg til VM, så det frembragte nok krusninger i munnvikene at en norsk klubb viste seg å være den første i verden til å fremme tanken om boikott av Qatar-VM. Tromsø IL, som ledet an, ble etterfulgt av en rekke andre klubber – deriblant var Rosenborg-supporterne i Kjernen knallhard i sin dom over mesterskapet.

TIL, med tidligere storspiller Tom Høgli i spissen, fulgte opp med å lage QR-drakter i samarbeid med Amnesty International, for å belyse problemene med sportsvasking. Tiltaket fikk massiv dekning internasjonalt – fra Washington Post og The Guardian til Süddeutsche Zeitung og Associated Press. Ikke bare fikk det satt lys på situasjonen – det var norsk fotball som sørget for lyset.

Dødstallene som har kommet under byggingen av anleggene til Qatar-VM, har overgått flere av de senere års kriger, så det er ikke helt uten grunn at reaksjonene har kommet. Avsløringene Josimar har publisert rundt dette er også rystende lesning. I forrige uke ble magasinet kåret til «Årets tidsskrift» for sin innsats. Med rette.

Fra offisielt hold har Norge imidlertid ikke vært like progressive. Redselen for å ødelegge stemninga foran et mesterskap, har alltid tidligere preget NFFs tilnærming. Vi har endt opp som nikkedukker for et system, hvor totalitære regimer tildeles mesterskap etter omfattende korrupsjon, og ingen har lov til å stille spørsmål om åpenbare unnlatelsessynder som menneskerettigheter og ytringsfrihet. Dette er i ferd med å snu.

Les også

Hvordan kan Rosenborg, som er så gode på ett område, være så fryktelig elendige på et annet?

I 2022 ble Lise Klaveness valgt som president i Norges Fotballforbund, og nå har det endelig begynt å skje ting. Alle som har opplevd henne som frittalende fotballekspert på skjermen, vet at hun ikke legger fingrene imellom. Denne stilen har hun heldigvis ikke lagt av seg i møte med fotballens mektigste.

Ifølge kilder i NFF, måtte Klaveness på forhånd sjekke om det var trygt for henne å reise til Qatar. Dette, fordi hun lever i et homofilt ekteskap, som ikke er lov i Qatar. Det kan sågar straffes med syv års fengsel.

Surrealistisk, med andre ord, at et mesterskap har blitt plassert her, men desto viktigere er det at noen sier fra. Og desto større mot krevde det av Lise Klaveness.

«Våre medlemmer krever forandring, de stiller spørsmål ved etikken og åpenheten. De organiserer seg nå for å bli hørt. Vi må lytte. Vi kan ikke ignorere deres rop om forandring». Lise Klaveness' ord kommer til å ringe i mange år.

At hun senere ble forsøkt hysjet ned av FA-representanten fra Honduras, og at Qatars VM-sjef Hassan Al-Thawadi uttalte at han ble «skuffet» over henne, vitner bare om at hun traff en kjerne.

Talen vil alene ikke kunne gjøre så store forskjellen, men forhåpentligvis har den fått sådd et frø.

Og det er utrolig viktig at det er Norge som fortsetter å så disse frøene.