I sommer så den nye debattserien «Debattene om Norges framtid» dagens lys. Debattserien er et samarbeid mellom Amedia, Stiftelsen Fritt Ord, Forskningsrådet og investeringsselskapet Ferd.

Mandag 11. oktober sender Nidaros flere debatter fra Trondheim, som tar utgangspunkt i generasjonsopprør og klima.

Debattene utforsker blant annet næringslivets ansvar og rolle i klimakrisen, ungdom som gjør opprør og grensene for sivil ulydighet.

– Vi har valgt å ta tak i dette temaet fordi det er brennbart. Mediene har også ansvar for å lytte mer til ungdom enn det vi til nå har gjort, og for å gå dypere.

Det sier prosjektleder Bente Engesland, som er tidligere politisk redaktør i NRK, Aftenposten og sjefredaktør i magasinet KK.

Sivil ulydighet og dårlig samvittighet

Den nye debattserien har som formål å bringe sammen miljøer som vanligvis ikke samles til debatt, og samtidig løfte fram nye stemmer.

– Vi ønsker en større grad av krysning mellom folk som representerer kultur, næringsliv, politikk og forskning. Også er vi ikke særlig opptatte av politisk spill og kjendiseri i denne debattserien, sier Engesland.

Inviterte debattanter til Trondheimsdebatten er både kjente navn som Ståle Gjersvold, konsernsjef for Trønderenergi og MDG-politiker Nora Selnæs, i tillegg til noe mer ukjente navn som Ali Zuhair Abdullah (leder i WildX), Jonas Kittelsen (Extinction Rebellion) og Tomas Moe Skjølsvold (professor på NTNU).

Det loves både personlige beretninger fra Jonas Kittelsen i Extinction Rebellion, samt ærlige refleksjoner og en sunn dose dårlig samvittighet fra næringslivet, representert ved Espen Karlsen, administrerende direktør Jernia.

– Vi skal hente fram personene som er berørte av noe og som har en historie å fortelle, og det vil også bli tydelig under debatten i Trondheim, sier Engesland.

Løfte unge stemmer

Debattserien skal gjennomføre tre debatter i 2021, der den første ble avholdt i Tromsø, sammen med Nordlys i juni og deretter en påfølgende debatt med Lofotposten den samme måneden.

Planen er altså å være et vandrende demokratiprosjekt, som forflytter seg fra sted til sted og samtidig samarbeider med ulike Amedia-aviser for å gjennomføre debattprogrammene.

Debattene bygges opp på lik måte: først får seeren innsikt i et tema fra forskere og andre analytiske kilder. Deretter vil det bli mulig å følge med på en såkalt «Rundebord-samtale» der personer med ulike perspektiver er samlet rundt et bord til samtale og der alle deltar med refleksjoner.

Avslutningsvis vil det gjennomføres debatter, der ulike miljøer samles for å diskutere med hverandre.

– I mylderet av debatter og debattprogrammer; hvorfor skal seerne se på dette?

– Det må være fordi de vil ha mer innsikt og mangefasettert informasjon, sier Engesland og viser til at både debatten i Tromsø og debatten i Trondheim har inviterte forskere som deler ny og relevant innsikt.

– Dere har lovet å løfte fram nye stemmer. Kan du gi et eksempel på hvilke type stemmer det er dere vil løfte?

– Vi skal særlig løfte unge stemmer. I tillegg til personer og miljøer som kanskje vanligvis ikke blir invitert inn i de tradisjonelle debattene, sier Engesland.

Håper på langtidssatsing

Debattene vil hovedsakelig publiseres i Amedia-avisene, og i tillegg til debattsendinger vil det også publiseres kronikker og kommentarer.

Den foreløpige tidsplanen er satt til et år, men Engesland håper at dette vil være starten på en debattserie som strekker seg over lang tid og som kan ha en reell innvirkning:

– Jeg håper at denne debattserien over tid kan stimulere demokratiet og at vi kan få til mer engasjement som ikke bare er politisk spill.