Kjetil Rekdal er ofte sin egen verste fiende. Han har alltid hatt en tendens til å vise frem den verste siden av seg selv, og skjule sine egne sterke sider. Men han er fortsatt Kjetil Rekdal, og langt i fra å være noen naturlig trener i Rosenborg. Når han nå er blitt det, må det dessverre oppfattes som et nytt uttrykk for hvor dyp krisen er blitt.

Kjetil Rekdal står for en helt annen type fotball enn den som har gjort Rosenborg til Rosenborg; han er en forsiktig type som primært er opptatt av å redusere risikoen, og han er – som mange andre trenere – en opportunist, som i stor grad tilpasser og skifter strategi og tilnærming fra kamp til kamp.

Det er ikke sånn Rosenborg er bygget, og bare for å ha nevnt også det enda en gang: Det er ikke sånne tanker for eksempel Bodø/Glimts suksess er bygget på.

Det er oppsiktsvekkende at RBK vil ha Rekdal, også fordi det bare for noen få dager siden var enighet om at det ikke kunne bli han – men det var kanskje mest fordi en fortsatt håpet på Kjetil Knutsen.

Når det er sagt: Også Kjetil Rekdal må få en sjanse. Også han må få muligheten til å lære seg Rosenborg-fotball. Men er det i så fall naturlig at han øver seg i Rosenborg? Så må han naturligvis få et team rundt seg, og det kan være at RBK-ledelsen her tenker at det skal være det de kommer til å omtale som «komplementært», ved at han får en eller flere assistenter som kan det Rekdal ikke kan.

Det blir som å ansette en argentiner som er god til å danse tango, med en assistent fra Brekken, for å lære rørosingene å danse rørospols. Hvis assistenten fra Brekken får bestemme det meste, kan det bli bra. Kanskje får han det. Men hvorfor da engasjere argentineren?

Vi må oppfatte det som at Rosenborg gjør det samme som da de ansatte Erik Hamren. Det var et oppgjør med fortida. Og det gikk jo på ett vis bra; det ble seriemesterskap, men nedbygging av kulturen og internasjonal fiasko.

Kjetil Rekdal har gjort norsk fotball enormt store tjenester, og han har oppnådd mye som trener. Kåre Willoch ble omtalt som en stor samfunnsbygger i forbindelse med sin bortgang, og det var oppriktig ment både fra SV-ere og Arbeiderpartifolk. Men det var vel ikke dermed noen som mente at han burde vært partileder for noen av de to partiene?

Kjetil Rekdal kan bli seriemester med Rosenborg. Men det er ikke sannsynlig. Mer trolig blir det en kamp for å bli nummer fem også neste år. I alle fall hvis Bodø/Glimt, Molde og Vålerenga fortsetter i den retningen de har staket ut. Det kommer de nok til å gjøre.

Rosenborg har ikke lenger noen kurs. Det er synd, fordi det begrenser de sportslige mulighetene, men mest er det uttrykk for manglende respekt for det jeg vil omtale som kulturarven. Det er forbløffende at RBK-styret svimer av gårde så retningsløst, fordi her sitter folk som vet bedre.

Kjetil Rekdal har takket ja til et tilbud han har fått, og skal i hvert fall ikke kritiseres for det. Han har tvert imot skjønt at det fortsatt er enorme muligheter i Rosenborg. Det har han i alle fall rett i. Vi andre kan være skeptiske til om han er mannen som kan utløse potensialet.

Vi skal i alle fall unne ham gleden ved å peke nese til oss hvis Rosenborg vinner the double neste år. Internasjonalt vil det gå enda ett år før han får muligheten til å vise hva han kan få til. Han har med andre ord stort rom for fremgang.

Det er ikke det dårligste utgangspunktet.