Gå til sidens hovedinnhold

Rørleggerhistorie: Ilabekken som vannkilde og luksusbad på Bårdshaug

PODKAST (Trønderdebatt)

Trondheim fikk Norges første moderne vannverk da multibegavelsen Johan Daniel Berlin i 1777 benyttet Ilabekken som kilde til byens vannforsyning. Dette ble også oppstarten av rørleggerfaget i Trondheim.

Vannet ble ledet inn til byen via rør som bestod av gjennomborrede trestammer, holdt sammen av muffer av jern. Det ble anlagt vannposter i de sentrale gatekryssene og enkelte hus, som Stiftsgården, fikk innlagt vann med kraner i kjelleren.

Vannrettighetene i bekkjen ble overtatt av Trondheim kommune 1863 og brukt til utvidelse av vannverket. Vannet måtte imidlertid ut av byen også, noe som gjorde at man anla kloakk.

Hør den nyeste episoden Trønderhistorie her:

Rørleggeryrket ble etter hvert en viktig næringsvei, noe som gjorde at ingeniør Knud Henrik Holtermann Lund startet en større rørleggerbedrift i 1874. Han installerte blant annet det luksøriøse badet i Christian Thams’ bolig Bårdshaug på Orkanger.

Byens kloakk kom til på et relativt sent tidspunkt. Tidligere førte rennesteiner, veiter og grøfter overflatevann og forurenset vann til Trondheimsfjorden eller Nidelven. Overflødig vann fra vannverkets kummer ble ledet til Nidelven eller fjorden via trerør. På initiativ av stadsingeniør C. A. Dahl ble byens første offentlige kloakkledning anlagt 1863, fra Asylbakken til Nidelven. Fra 1870 la man kloakkledninger i de fleste gater og veiter. Disse var først og fremst beregnet på å lede bort overflatevann fra rennesteinene, men ble også benyttet til å lede bort vann fra sluk inne i gårdsplassene.

I 1838 ble det opprettet en egen vannkommisjon som vanninspektøren skulle rådføre seg med. Etter bybrannen 1841 var byens øvrighet villig til å forbedre vannverket. Dette ble enda mer aktuelt etter bybrannen 1842 og man utbedret ledningsnettet for å få bedre trykk i rørene og dermed mulighet til å benytte brannslanger. Dette arbeidet førte til at Trondheim fikk et svært tidssvarende vannverk. 1844 sprang Theisendammen og inntaksdammen og rørene ble fylt med leire og grus. Rørene ble staket opp, men det tok flere måneder før vannverket igjen fungerte. Det fantes da 78 offentlige vannposter og 138 private.

K. Lund AS ble som sagt grunnlagt i 1874 av tidligere stadsingeniør i Tromsø K. Lund. Etter hans død 1903 ble virksomheten drevet videre av sønnen med samme navn. Hans sønn, arkitekt og rørleggermester Alf B. Lund overtok som sjef i 1941, samtidig som firmaet ble omdannet til et aksjeselskap. Senere ble eierskapet overtatt av selskapet K. Lund Holding AS, som eide hele konsernet. Til dette hørte også grossistfirmaet K. Lund Engros AS, som 2002 ble solgt til Ahlsell AS. Holdingselskapet solgte aksjene i rørleggerfirmaet 2004. K. Lund AS er et av landets største rørleggerfirma, som arbeider med rørservice, bygg/anlegg og industri og utfører serviceoppdrag, rehabilitering av baderom, høytrykkspyling, TV-kontroll av rør og rørleggervakt. – Bedriften hadde fra starten 6 ansatte, mens den 1903 hadde 24 ansatte. 1947 var det 110 ansatte og 2007 er antallet 90.

En annen viktig rørleggerbedrift var AS Setsaas som ble grunnlagt i 1902 av rørleggermester Christen Setsaas og som senere utviklet seg til en stor bedrift.

Kommentarer til denne saken