Gå til sidens hovedinnhold

Retter kritisk søkelys mot politiet etter ny forskning. Politiet: – Grovt og alvorlig dersom det stemmer

Politiet har fått kritikk for mindre grundig etterforskning av voldtekter der offeret er «særlig sårbar». Mye har skjedd siden den gangen forskningen ble tatt opp, svarer politiet.

Etter å ha gransket over 200 voldtekter som kom inn til overgrepsmottaket på St. Olavs, kan forskere slå fast at politiet utførte en mindre grundig etterforskning i saker der voldtektsofferet var en kvinne som enten hadde hadde en psykisk- eller fysisk utviklingshemming, psykiske lidelse, rusmisbruk eller som tidligere hadde blitt voldtatt.

Til Nidaros fortalte forsker og psykiater Bjarte Vik at forskergruppen ikke vet hva dette skyldes, men at det kan ha noe med kunnskapsmangel hos politiet å gjøre, som igjen kan skape forutinntatte holdninger.

Påstanden får Eli Trondvold Aasland, påtaleleder i Trøndelag politidistrikt til å reagere.

Les også

Kim ble overrasket da han skulle rygge inn i garasjen: – Det første jeg gjorde var å høre med kona

Ikke noe som vitner om forutinntatte holdninger

Aasland mener politiet har blitt mer profesjonalisert og at de i dag har metoder som skal sikre at forutinntatte holdninger ikke skal påvirke etterforskningen.

– Vi kan ikke utelukke at det finnes slike holdninger i politiet, men mitt klare inntrykk er at vi ikke har slike holdninger hos oss, sier Aasland og legger til:

– Men dersom dette stemmer, så er det grovt og alvorlig.

Les også

Gransket 200 voldtekter fra overgrepsmottaket på St. Olav: – Urovekkende

Hun understreker likevel at hun ikke har sett noe som tilsier at det er grunnlag for forsker Bjarte Viks påstand, og viser blant annet til lokale- og nasjonale kvalitetsundersøkelser i voldtektssaker. Hun forteller at disse undersøkelsene viser at det er forbedringspotensial hos politiet, men at det ikke har blitt avdekket utfordringer med forutinntatte holdninger i politiet.

– Hadde dette blitt avdekket som et problem, så ville det allerede vært oppfølging på det, sier Aasland.

Les også

Abid Raja etter Nidaros-sak: – Rystende og sjokkerende lesning

– Mye har skjedd siden den gang

Forskerne vurderte grundigheten av politietterforskningen ved å se på ti ulike faktorer. Blant annet vurderte de avhøret av fornærmede, avhøret av mistenkte, om det var blitt tatt avhør av vitner, om det var gjort undersøkelser på åstedet, om politiet hadde sikret bevis fra offeret og gjerningsmannens klær, og om politiet hadde hentet inn informasjon fra de medisinske undersøkelsene utført på overgrepsmottaket.

Påtalelederen mener at mengden etterforskningsskritt hos politiet ikke nødvendigvis er en god indikator på kvaliteten til etterforskningen eller om saken blir oppklart.

– Det som er viktig, er at etterforskningen er målrettet, sier Aasland.

Les også

Tidligere Equinor-topp melder seg inn i MDG: – Vi må stoppe oljeletingen

Hun viser videre til at forskningen bruker datamateriale fra 2003-2010, og at disse sakene dermed ligger langt tilbake i tid.

– Det er mye som har skjedd siden den gang i forhold til hvordan politiet jobber, sier Aasland.

Hun forteller at politiet blant annet har foretatt egen analyse av voldtektssakene for å heve kvaliteten på etterforskningen, og at Riksadvokaten også har analysert voldtektssakene.

– Det er foretatt opplæring og spesialisering av etterforskere i disse sakene. I dag blir blant annet flere etterforskningsskritt gjort i initialfasen slik at vi får bedre kvalitet både på avhør og sporsikring, sier Aasland.

Mener praksisen er endret

Politiet har tilgang til å hente inn data fra den rettsmedisinske undersøkelsen utført ved overgrepsmottaket for etterforskningen. Men forskerne avdekket at politiet bare innhentet denne informasjonen fra overgrepsmottaket i halvparten av etterforskningssakene.

Aasland viser også her til at dette er funn fra data innhentet i 2003–2010 og at det kan ha skjedd en endring hos politiet siden den gang:

– Det er politiets praksis i dag å alltid innhente denne informasjonen, og så vidt meg bekjent så innhenter vi alltid dette dersom det er mistanke om voldtekt. I de tilfeller dette er utelatt kan dette skyldes at de fornærmede ikke samtykker, sier Aasland.

Hovedfunnene fra forskningen

  • Forskningsgruppen gransket til sammen 223 voldtekter av sårbare kvinner
  • Studien er basert på journalgjennomgang fra Overgrepsmottaket ved St. Olavs hospital i Trondheim, og fra Sør-Trøndelag Politidistrikt (STPD). Datagrunnlaget for de tre delarbeidene er fra perioden 2003 – 2010

  • 60 prosent av kvinnene som oppsøkte overgrepsmottaket i Trondheim, hadde minst en av sårbarhetsfaktorene (psykisk/fysisk utviklingshemming, psykiske helseproblemer, alkohol/rusmisbruk, tidligere opplevd seksuelt overgrep)
  • 29 prosent av kvinnene hadde mer enn en sårbarhetsfaktor

  • Jo flere sårbarhetsfaktorer en kvinne hadde, jo større var sannsynligheten for at overgrepet også medførte moderat vold

  • 5 prosent av kvinnene hadde psykisk utviklingshemming

  • De mest sårbare kvinnene fikk den minst grundige politietterforskningen etter å ha anmeldt forholdet: Det var dobbelt så stor sannsynlighet for å få en mindre grundig politietterforskning hvis du var en spesielt sårbar kvinne

  • Forskerne brukte ti variabler for å måle kvaliteten på politietterforskningen, blant annet avhør og hvorvidt tekniske bevis var innhentet fra åsted, de involvertes klær og overgrepsmottaket

  • Politietterforskning av lav kvalitet ble utført i 65% av sakene med sårbare offer. For ikke-sårbare offer ble det utført politietterforskning av lav kvalitet i 52% av sakene.

  • I sakene der en sårbar kvinne ble voldtatt hadde ikke kvinnen inntatt så mye alkohol (dette er en vanlig faktor i voldtekt av andre kvinner)

  • Forskningsgruppen består av Bjarte Vik, Kirsten Rasmussen, Berit Schei og Cecilie T. Hagemann ved St. Olavs hospital

Utfordrende voldtektsetterforskning

Statistikk over anmeldte voldtekter viser at det de siste 25 årene i Norge har vært en stor økning i antall anmeldte voldtekter. Samtidig viser tallene at tiltaleprosenten, altså antall saker som ikke henlegges, ikke øker hos politiet.

LES OGSÅ: Fullvaksinert smittet etter utenlandsreise: – Kan fortsatt bli smittet

Påtaleleder Aasland forteller at det er flere utfordringer knyttet til å etterforske voldtektssaker. Som oftest er det ingen vitner og kun to involverte parter – den fornærmede og den mistenkte.

– For å tiltale mistenkte for voldtekt må det for alle praktiske formål kunne utelukkes at vedkommende er uskyldig. Det er ingen automatikk i at kvalitativt bedre etterforskning vil føre til flere tiltalebeslutninger, sier Aasland.

Les også

Midt i sentrum bygger Guro og Julie stue for studenter: – Vi skjønner at mange sliter

En annen faktor som avgjør om etterforskningen lykkes er tiden mellom voldtekten skal ha skjedd og at politiet får kjennskap til saken. Aasland mener dette kan være en faktor som gjør etterforskning av voldtektssaker med sårbare kvinner mer utfordrende:

– Er du særlig sårbar er det ikke sikkert at du går like raskt til politiet, sier hun.

Les også

Tre søstre og en ødelagt barndom

Kommentarer til denne saken