Nidaros har gransket samtlige voldtektsdommer i Sør-Trøndelag tingrett, i perioden 2016 til mai 2020. 16 personer ble dømt for voldtekt i tidsperioden. Blant de fornærmede i dommene er «Renate». Her er hennes historie.
«Hun regnet med at ingen hørte skrikene hennes. Der og da fikk hun dødsangst»
Hun hadde gledet seg lenge til skiferien som hennes venninne arrangerte til Oppdal. En vennegjeng fra ei lita bygd skulle tilbringe en langhelg i ski-mekkaet, og både skiklær og jägermeister var pakket ned i bagasjen.
Fredag kveld ankom vennegjengen Oppdal og dro ut på byen for å drikke.
Senere på kvelden da «Renate» og venninnen som delte rom dro tilbake til hotellet for å sove, spurte «Christian» i reisefølget om han kunne få sove med dem, forteller Renate.
Hun tenkte ikke særlig over forespørselen, og antok at han ikke likte å sove alene.
Ingenting skjedde denne natten, forteller «Renate».
Nidaros gjør oppmerksom på at saken ble behandlet i tingretten i 2017, der «Christian» ble dømt skyldig. Han anket deretter saken og ble frikjent i lagmannsretten i 2018. Da ankesaken kom opp i lagmannsretten var fortsatt juryordningen praktisert, og det var under denne ordningen at Christian ble frikjent.
Ingen flørting forut
Lørdag gikk med til skikjøring og øldrikking i skibakken. «Christian» var ifølge «Renate» ikke sammen med gjengen, men oppholdte seg et annet sted.
Etter afterski fant de ham ligge sovende i gangen utenfor hotellrommet sitt, med skoene på, minnes «Renate».
Resten av vennegjengen spiste middag på hotellet, før de dro ut på byen. «Renate» følte seg full og sliten, og da hun fikk melding av en kompis som sa han hadde glemt jakka si på hotellrommet hennes, slo hun til på anledningen for å dra tidligere til hotellet for å sove.
Kompisen var sammen med «Christian» da «Renate» kom til hotellet, og de tre dro sammen inn på hotellrommet hennes, ifølge henne selv. «Renate» var trøtt, og tok derfor av seg buksa og la seg i senga under dyna. «Renate» forteller at «Christian» lå ved siden av henne i senga, noe hun ikke synes var rart, da han også hadde sovet på rommet deres forrige natt, forteller hun.
– Det var ikke noe flørting, kosing eller kyssing, forteller Renate.
Renate sovnet mens de to kompisene fortsatte festen på hotellrommet hennes. Hun husker at hun våknet av at de to kompisene slåss, og at den ene tok kvelertak på den andre, noe hun forklarer som en typisk bygdegreie. Hun prøvde å få de til å roe seg ned, før hun på nytt sovnet.
Midt på natten våknet «Renate» brått. Hun lå på magen med trusa dratt ned på lårene, forteller hun til Nidaros.
Bak henne lå «Christian» og hadde sex med henne, ifølge «Renate». Hun skal ha blitt livredd og spurt hva han drev på med.
Sa «stopp» og «slutt»
Hun forteller at hun deretter sa «stopp» og «slutt». Etter sekunder som føltes ut som minutter, stoppet han ifølge «Renate» å ha sex med henne. «Renate» klarte ikke å løfte blikket, hun ville ikke se på ham, og hun ville i alle fall ikke se ham naken, forteller hun.
Hun skal ha bedt ham om å gå, og det gjorde han, forteller hun.
I dommen fra tingretten står det at bevisførselen for retten er preget av at de involverte har vært påvirket av alkohol, og at dette har påvirket deres hukommelse. Videre står det at det ikke er holdepunkter i saken for å vurdere annet enn at Renate var bevisstløs, og at retten legger til grunn ut over enhver rimelig og fornuftig tvil, at hun våknet av at tiltalte lå oppå henne og at han hadde sin penis inne i hennes vagina... Av dette følger det at retten utelukker muligheten for at samleiet startet med en bevisst og medvirkende XXX( navnet til fornærmede).
Måtte fraktes på båre
«Renate»sendte en tekstmelding til venninnen som fortsatt var ute på byen:
«I treng d», noe tingretten mente underbygde «Renate» historie om voldtekt.
I tingrettsdommen står det at venninnen ikke tok notis av denne meldingen umiddelbart, og at hun først kom til rommet litt etter klokken fire på natten. Hun fant da fornærmende gråtende inne på rommet, ifølge tingretten. Fornærmede snakket i stavelser og ga uttrykk for at «hun sov og at tiltalte hadde forgrepet seg på henne».
Venninnen forsto umiddelbart hva som hadde skjedd, forteller «Renate». Hun ba resepsjonen fikse en taxi, og etter mye overtalelse fra venninnens side, dro de to på legevakta på Oppdal.
– Jeg ville ikke, jeg ville bare sove. Jeg orket ikke å forholde meg til det som hadde skjedd. Jeg ville ikke at det skulle ha skjedd, sier «Renate».
«Renate» hadde store smerter i magen og underlivet, og hadde vansker med å sitte oppreist på legekontoret, forteller hun til Nidaros.
I tingrettsdommen står det at da «Renate» og venninnen skulle transporteres til St. Olavs hospital så hadde fornærmede så sterke smerte i underlivet at hun måtte fraktes i ambulanse til Trondheim.
Lettet over blod i trusa
«Renate» husker at da hun og venninnen var på vei til St. Olav i ambulanse, så møtte de politibilen som var sendt for å pågripe «Christian». Da hun ankom sykehuset ble hun trillet inn på båre, sier hun.
– Jeg husker det øyeblikket særlig godt. De to mennene som hadde kjørt meg inn til byen med ambulanse begynte å gråte da de trillet meg inn på båren fra ambulansen.
«Renate» var overbevist om at ingen kom til å tro på henne. Derfor ble hun nesten glad da hun gikk på do og så at det var blod både i trusa hennes og på tightsen, forteller hun.
– Jeg ble redd, men også litt lettet da jeg så blod i trusa, for da tenkte jeg at det kanskje er flere som trodde på at det var et ufrivillig samleie, sier «Renate».
Traumatisk undersøkelse
Etter mye venting, samt et politiavhør, kom øyeblikket som står igjen som et særlig traumatisk minne: underlivsundersøkelsen på voldtektsmottaket.
– Å bli undersøkt på den måten etter det jeg hadde vært gjennom samme natt var helt forferdelig. Jeg klarte ikke stoppe å gråte, jeg synes det var forferdelig at de skulle se på meg der nede, ta på meg og ta bilder av meg. Jeg ville bare forsvinne, og i hvert fall ikke sitte der og vise meg frem. Jeg følte meg ekkel, skitten og ødelagt, sier hun.
Dagene etterpå gled over i hverandre i en uklar tåke for Renate. Et langt avhør på politistasjonen, før hun deretter ble kjørt hjem til sine foreldre og samboer i hjembygda. Hun klarte ikke å se noen av dem i øynene, og var redd for hvordan de ville reagere. Av fastlegen fikk «Renate» både sovemedisin og antidepressiva, forteller hun.
En dag senere var hun tilbake på jobben som lærer. Hodet var et kaos og «Renate» rotet med både ukeplaner og fag, forteller hun.
En tung rettssak
Tiden frem mot rettssaken ble lang og vanskelig, forteller «Renate».
– Jeg tenkte på voldtekten hele tiden. Jeg prøvde å huske alle detaljer for å kunne gjengi dem riktig i rettssaken. Så gikk jeg gjennom hele greia igjen og igjen og igjen, sier hun.
Syv måneder etter hendelsen møtte «Renate» opp i Sør-Trøndelag tingrett, for å avgi sin forklaring. Da hun så «Christian» stående utenfor rettslokalet knakk hun fullstendig sammen, forteller hun. Det var ubehagelig å sitte overfor mannen hun hadde blitt så redd for å møte, og da hun skulle avgi sin forklaring i vitneboksen måtte han flytte seg lengre bak i lokalet, ifølge «Renate».
Da hun hørte hans forklaring ble «Renate» sint og frustrert.
– Han sa mye som ikke stemte, fremholder «Renate».
– Også små detaljer som at han hadde spist middag med oss på lørdag, noe han ikke hadde. Alt var så surrete med forklaringen hans, at jeg til en viss grad klarte å distansere meg fra det, hevder hun.
Vurderte skadene som voldtekt
I dommen fra tingretten fremgår det at retten konstaterte at samleiet ikke var en ubevisst handling fra mannens side, og at det ikke er holdepunkter for å vurdere annet enn at «Renate» var bevisstløs under samleiet.
En overlege ved St. Olavs hospital og vedkommendes kollega vurderte at «Renates» skader i underlivet viste at samleiet ikke var frivillig, noe retten mener underbygger fornærmedes forklaring om at hun ikke deltok i samleiet av fri vilje.
Ikke konsekvent forklaring
Retten mente videre at det var grunn til å bemerke at tiltaltes forklaring i denne saken fremstår som svært påfallende, og det står i dommen at aktor for retten dokumenterte politiforklaring fra tiltalte, som viser at hans forklaring ikke er konsekvent.
Her er et utdrag fra dommen:
«..han husker ikke noe annet fra den aktuelle kvelden..... At tiltalte ikke har noen erindring fra denne kvelden ut over en svært detaljert erindring av selve samleiet er så påfallende at retten ikke finner å legge noen vekt på tiltaltes forklaring om denne begivenheten».
Dømt til tre år i fengsel
Mannen ble i tingretten dømt til fengsel i tre år og elleve måneder, samt å betale 153.394 kroner til «Renate».
Etter dommen var «Renate» lettet over å ha blitt trodd i retten.
Så anket «Christian» saken.
Frikjent av jury
Anken ble henvist til ankeforhandling ved Frostating lagmannsrett. Ankeforhandlingen fant sted i Trondheim i 2018.
Saken ble behandlet i lagmannsretten da juryordningen fortsatt var gjeldende, en ordning som ble avviklet i 2017.
For at «Christian» skulle dømmes som skyldig måtte flere enn seks dommere svare ja på spørsmålet om han var skyldig i å ha ført sin penis inn i skjedeåpningen til noen som var bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen.
Lagretten besvarte spørsmålet med nei.
Dermed ble «Christian» frikjent.
Han og «Renate» inngikk deretter en avtale om de sivile kravene ved rettsforlik.
– Jeg angret på alt
Selv følte «Renate» at denne runden i retten gikk bedre, at ordene hennes fløyt mer fritt, og at hun klarte å gjengi hendelsen på en mer presis måte, forteller hun.
Sjokket var derfor stort da dommen ble lest, og juryen annonserte at de ikke mente «Christian» var skyldig.
Det var helt stille i rettslokalet mens dommerne var ute av rommet for å diskutere juryens standpunkt, minnes «Renate». Hun husker også at dommerne var ute på gangen lenge, og at advokaten hennes sa at de brukte unormalt lang tid.
Dommerne kom inn og sa at de godtok dommen til juryen.
– Det var helt forferdelig. Jeg angret på alt. At jeg hadde stått i rettssalen i to runder. At jeg gikk til legen på Oppdal, og at jeg i det hele tatt anmeldte det. Hadde jeg unnlatt å gjøre det så hadde jeg sluppet alt i ettertid også. Ett år av livet mitt hadde gått, og nå skulle plutselig alt bare være ferdig, sier «Renate».
– Jeg ble helt knust. Jeg trodde jeg var ferdig med den vonde tiden. Da han anket måtte jeg fortsette å huske alle detaljer, og fortsette med tankekjøret, sier «Renate».
Betalte erstatning
Nidaros har vært i kontakt med «Renates» advokat Astrid Bolstad som bekrefter at «Christian» betalte erstatning til «Renate»
– Han ble ikke dømt til å betale erstatning, men det ble inngått et forlik på den sivilrettslige delen. Han godtok forliket og har betalt erstatningen, sier Bolstad.
Hendelsen har preget «Renate» i stor grad, og hun forteller at hun er mye nervøs og engstelig. «Christian» bor fremdeles i hjembygda, men jobber i byen der «Renate» bor.
– Jeg scanner alltid folkemengder etter ansiktet hans, uansett hvor jeg er, sier hun.
Minner som kommer tilbake
I dommen fra tingretten fremkommer det at «Renate» siden overgrepet har gått til oppfølging hos psykolog og psykiatrisk sykepleier.
Undersøkelsen på voldtektsmottaket har også blitt et traume for «Renate». Når hun er til fastlegen eller på underlivsundersøkelser blir hun nå stressa og begynner å gråte, forteller hun til Nidaros.
Minner fra hendelsen dukker stadig opp i hodet.
– Det er mange bilder i hodet mitt som jeg ikke blir ferdig med, og det er mye følelser som plutselig kommer. For eksempel at jeg ligger der med han som er tung oppå meg.
– Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å bli ferdig med de bildene, sier hun.
Vil ikke kommentere
«Christian» har fått mulighet til å kommentere «Renates» historie og opplevelse av saken. I en e-post til Nidaros skriver han følgende:
«Det jeg har tenkt å si om denne saken ble sagt under domstolsbehandlingen. Ut over å fastholde at jeg ikke er skyldig i voldtekt og at lagrettens avgjørelse var riktig, kommer jeg ikke til å gi ytterlige kommentarer.»
Nidaros har også snakket med mannens advokat Per Wold, som ikke ønsker å kommentere saken da han ikke lenger er praktiserende advokat.
I tillegg har Nidaros vært i kontakt med mannens advokat i lagmannsretten, Øyvind Panzer Iversen, som ikke vil kommentere saken, da han ikke lenger er praktiserende advokat.