(Nettavisen): Reitan-eierne og dagligvaretopper er kritisert for det høye utbyttet de tok ut for fjoråret. De tre Reitan-eierne tok da ut drøyt 1,5 milliarder kroner.

– Det er umusikalsk og hårreisende at de har tatt ut de enorme utbyttene i ei tid som er krevende for mange. De aller færreste kan kjenne seg igjen i det. Det er ikke bare vanlige folk som må vise moderasjon nå når kassalappen og strømregninga øker, det er betimelig å også spørre disse dagligvaretoppene hvor samfunnsansvaret ligger, sier stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap) til Børsen.

– Hadde det ikke vært mulig å unngå å heve prisene i stedet for å ta ut utbytte? spør Myrseth retorisk. Det spørsmålet skal vi komme tilbake til. For hva går så de tilsynelatende svært høye utbyttene til?

Private eierselskaper

Nettavisen har via årsregnskaper og skatteoppgjør sett på hva Reitan AS-eierne Odd Reitan og sønnene Ole Robert og Magnus har tatt ut av utbytte for årene 2016-2020 og hva de har betalt i skatt for sine private eierselskaper (holdingselskaper). Skatteoppgjøret for 2021 er ennå ikke klart.

Men gjennomgåelsen viser (se tabellene under) at i perioden 2016-2020 tok de tre eierne samlet ut 1055 millioner kroner i utbytte.

898 millioner av dette utbyttet er gått med på å betale skatt til det offentlige. Skatteandelen for de fem årene utgjør hele 85 prosent.

Vi snakker om personlig inntektsskatt, formuesskatt og skatt på utbytte. Colonialmajor Odd Reitan har flere av årene avstått fra personlig utbytte og i perioden betalt bortimot 50 prosent mer skatt enn han har tatt ut i utbytte. Ole Robert og Magnus Reitan har en skatteandel på ca. 70 prosent av utbyttene.

Reinvestert

– Utbyttet fra holdingselskapene for 2021 går i hovedsak til betaling av skatt nå og i årene fremover. Vårt fokus i Reitan er å bygge solide bedrifter og skape verdier i et langsiktig perspektiv.

– Reitan har i alle år reinvestert betydelig i virksomheten for langsiktig vekst og bærekraftig verdiskapning. Samtidig er det tilbakeført store verdier til samfunnet, sier finansdirektør Kristin Genton i Reitan AS til Nettavisen. Hun har fått oversendt tallene fra avisen.

Genton sier den personlige skattebelastningen til eierne påvirker regnestykkene i hennes rolle som finansdirektør i Reitan AS. Hun har ansvaret for å følge med på likviditet og kontantstrøm i selskapet.

– Deres personlige skattebelastning påvirker investeringskapasiteten i virksomheten Eierne ønsker å skape solide bedrifter og tenker langsiktig for å skape verdier. De betaler sin skatt med glede, sier finansdirektøren.

Investerte for 6,7 milliarder

I 2021 utgjorde de samlede investeringene ifølge Genton på 6,7 milliarder kroner. Det fordeler seg på butikker, stasjoner, logistikk, industri og eiendom. Betalbar skatt for 2021 var 1,3 milliarder kroner for selskapet og eiere samlet, hvorav 600 millioner kroner for de tre eierne.

Tilsvarende tall for 2020 er henholdsvis 950 millioner totalt og 270 millioner kroner for eierne.

– Skatten for eierne er en kombinasjon av inntektsskatt, formuesskatt og skatt på utbytte, sier Genton.

Utbyttet for 2021 var ekstraordinært høyt. Det har trolig sammenheng med at Støre-regjeringen har varslet en skjerpet utbyttebeskatning for 2022. I skatteårene 2021 og 2022 er satsen på såkalt alminnelig inntekt 22 prosent.

35 prosent utbytteskatt

For 2021 skal utbytte og gevinster på aksjer og aksjefond ganges opp med en faktor på 1,44, slik at skattesatsen blir 31,68 prosent (22*1,44). I 2022 økes denne oppjusteringsfaktoren til 1,60, som sender skattesatsen opp til 35,2 prosent. Dette er skatt på utbytte som tas ut av selskapet for private formål, som skatt og forbruk.

Skulle eierne ha tatt ut eksempelvis formuesskatten i ren lønn, måtte lønnsutbetalingene ha vært nesten det dobbelte av skatten. Marginalskatten (høyeste skattesats) er på 47,4 prosent. Denne satsen gjelder i år for inntekter over 2 millioner kroner.

Myrset setter altså spørsmålstegn ved om en del av utbyttet kunne brukes til å senke matvareprisene. Hvis vi tenker oss at alt utbytte som ikke går med til å betale skatt går til lavere priser, blir det dessverre bare smuler igjen til Rema-kundene.

60 øre dagen

For årene 2016-2020 er det bare 2020 det ble noe igjen til kundene. Restutbyttet dette året utgjorde 153 millioner kroner. Det tilsvarer 1,5 promille av butikkomsetningen til Reitan AS i 2020 på 104 milliarder kroner.

En typisk barnefamilie bruker rundt 12.000 kroner i måneden på mat, ifølge SIFO. De månedlige utgiftene ville dermed ha gått ned med 18 kroner (1,5 promille) om de tre Reitan-arvingene hadde avstått fra alt annet utbytte. Vi snakker om 60 øre per dag.

Nettavisen har sendt over spørsmål til Cecilie Myrset der hun blir konfrontert med uttalelsene og tallene, men har ikke fått noe svar.

Reitan AS er for øvrig eid med en tredjedel hver av Odd Reitan og sønnene Ole Robert og Magnus. Senior har full kontroll over selskapet ved å eie alle de stemmeberettigede aksjene, men formuesverdiene blir fordelt.