Hvis noen skal sparke Kjetil Rekdal, så må det eventuelt være Kjetil Rekdal selv som gjør det. Det har han gjort før. Jeg tror ikke han gjør det igjen. Han sitter trygt ut sesongen, fordi Rosenborg har fått akkurat det som var forventet fra ham. Han skal ikke sitte i posisjonen fordi noen skal være snill med ham, eller fordi det er riktig å være tålmodig. Mange tror det er det samme som kontinuitet. Det er naturligvis en stor misforståelse. Det gir ingen mening å være tålmodig med noen som er på vei i feil retning.

På den annen side: Rekdals RBK rykker aldri ned. Risikoen ved å la ham fortsette er lik null. Men når noen av dem som forsvarer ham låner Nils Arne Eggens ettermæle, og påstår at han også trengte tid, må de sjekke fakta. I sine åtte første kamper fikk han fem seire, og tre uavgjort. Laget vant serien med sju poeng - og cupen. Bedre kunne det ikke bli, i 1988. Etter det vant han serien stort sett hvert år.

Senere ble Rosenborg fast deltager i gruppespillet i Champions League, laget var nøktern favoritt i alle hjemmekamper, og i stand til å vinne mot hvem som helst hvor som helst i Europa. Rosenborg slo seriemestrene i alle de store europeiske fotballnasjonene. Nå later folk som om det ikke har skjedd. Selv mange av klubbens egne supportere, tillitsvalgte og ansatte snakker som om det er Bryne eller Kongsvinger det handler om; «vi vant nesten på Aspmyra», sies det oppglødd. Hallo!

Og 16. mai ble det seier mot Haugesund! Du verden!

Har du noen gang hørt noen si at Barcelona-fansen må være tålmodige, eller at en ikke kan vente at Bayern München skal være et topplag, eller at Real Madrid må bygge seg opp igjen og satse på ungdommen? Hva tror du de sier i Ajax nå om dagen, når laget er (midlertidig) distansert av hovedkonkurrentene Feyenoord og PSV? At det må klubben finne seg i? At det som behøves er mer tålmodighet? At klubben må vite hvor den er, og begynne på nytt?

Ingen snakker sånn om de virkelige storklubber. Rosenborg er ikke bare en norsk storklubb.

Rosenborg er den store klubben i norsk fotball, sammenlignet med alle andre faktisk den eneste. Der ligger lista. Der må den ligge. Det må klubb og tilhengere like å leve med.

Fotball er verdens største idrett, ja antagelig verdens største bevegelse. Det er fint for fotballen. Da må den også tåle at det nødvendigvis må bli mye tullprat og lettvintheter, ettersom så mange skal ha en mening. Men av ledelsen i Rosenborg må vi kunne vente at den er i stand til å skille det rene pølsevev fra fornuftige, faglig baserte meninger. Jeg har faktisk tro på at den er i stand til det, eller at den i det minste rådfører seg med noen som kan faget.

Da skjønner de at denne sesongen er tapt, selv om en på 17.mai kan klamre seg til håpet om en topp-tre-plassering og en ny sjanse i Europa. Det er ikke helt utenfor rekkevidde faktisk.

Derfor handler det nå om to ting:

1)Gjøre det beste ut av nå-situasjonen.

2)Begynne å tenke på framtida; RBK må tilbake til en fotball som har internasjonalt potensiale, og som bygger på den trønderske fotballtradisjonen. Noen tror at den «Eggen-fotballen» som for eksempel Bodø/Glimt og Häcken praktiserer er gammeldags. De har ikke skjønt noen ting. Ingen verdens ting. Hvis RBK har gjort én stor feil i post-Eggen-tida, er det definitivt ikke at klubben har klamret seg til fortida. Vinglinga er problemet.

Det handler ikke om å sparke eller ikke sparke Rekdal. Det handler om å sette kurs. Og den kursen skal ikke være ny.

I mellomtida kan vi fortsette å feire seire mot Haugesund som var det Real Madrid.