Tja, jeg foreslår å telle til ti, i med- og motgang. Særlig det første krever sterk rygg, og en viss sinnsro. Men tiden er moden for en evaluering av prosjekt Rekdal, og det første spørsmålet er: Hvor lang tid er det normalt at en ny trener får? Det finnes bare ett svar på det: Den nye treneren må vise en retning, og han må få fremgang. Ingen klubbledelse eller supportere forlanger mer enn det. Hvis begge forutsetningene innfris, kan det deretter bli et spørsmål om hvor fort fremgangen må komme, og når målet må nås. Jeg forutsetter at et helt selvfølgelig mål for Rosenborg er norsk seriemesterskap og gruppespill i Europa.

Om Rekdal vil jeg si at han pekte ut retning før han kom, og den kursen har han holdt. Han er – og forblir trolig – en trener som baserer seg på tett og aggressivt forsvarsspill, og fremoverspill i angrep. Offensiv struktur er han mindre opptatt av, fordi det hos ham i stor grad handler om å finne feil hos motstanderne, og straffe dem for det. Dette er nærmest det motsatte av det RBK tradisjonelt har vært tuftet på, men det nytter ikke å si at det er prinsipielt galt. Vi skeptikere må nøye oss med å være det; skeptisk – i alle fall for Rosenborgs vedkommende.

Da gjenstår spørsmålet: Har RBK vist fremgang under hans ledelse? I perioder naturligvis, ja i hele omganger, og som mot Vålerenga; i en hel kamp, men over tid, i gjennomsnitt: Svaret er nok nei. Til og med kampen mot Vålerenga var sjansemessig jevn, som det også var for eksempel mot Strømsgodset (0-3). Det er fortsatt lurt å «se bak resultatene», som var så populært i Eggen og Drillos tid.

En annen problemstilling i årets RBK-lag har vært om laget har gode nok spisser, for er du spiss i Rosenborg, så er du en høyaktuell toppscorer i ligaen. Noah Holm er for tiden ikke brennaktuell til den tittelen, som Rushfeldt var, og Brattbakk og Carew og Frode Johnsen og praktisk talt alle andre siden 1988. Det er jo litt av et paradoks siden mange av oss har omtalt ham som den med det aller største potensialet av dem alle, naturligvis med unntak for Odd Iversen.

Da er vel Ole Christian Sæter svaret da? Det er kanskje for tidlig å avskrive ham, men det er fremfor alt for tidlig å skrive ham inn i Rosenborgs stolte spisstradisjoner. Om noen skal ta opp arven, er det fortsatt Noah Holm, hvis iboende forutsetningene ikke er blitt dårligere siden i fjor. Det er trenerens ansvar å konstruere et spill som får frem det beste i ham, slik en har klart med Stefano Vecchia. Han har fått en rolle som trigger det beste i ham, og han burde også være en fin partner for Noah Holm.

Når den første del av vårsesongen skal evalueres, bør det spørsmålet stå øverst: Hvorfor har vi ikke lyktes med et spill som gjør Noah, som det heter nå for tiden; «til den beste utgaven av seg selv»?

Andre konklusjoner: Vecchia og Carlo Holse må være på laget, hver gang – fordi det er snakk om klassespillere. Pereira fremstår som den klart beste venstrekanten, og det er ingen grunn til å skape usikkerhet hos Erlend Dahl Reitan til høyre. Det gjelder egentlig for Olaus Skarsem også.

For øvrig er det interessant å merke seg at Viking har fått godt betalt hittil, og aldri har sett ut som en potensiell seriemester, at Lillestrøm også er krevende å se i den posisjonen, og at Bodø/Glimt har mistet fokus. Molde er solide, men er laget stabilt nok? Jeg spår at ett lag kommer til å vinne serien til slutt.

Det laget kan faktisk være Rosenborg.