Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tiden er inne for å erklære RBK-sesongen for å være en suksess, selv om avstanden til seriemesteren faktisk er blitt større enn i fjor. Men 3. plass er bedre enn 5. plass, og fullt stadion er bedre enn halvfullt. Det kan virke utidig å minne om at årets tabellplassering er slikt som på rekke og rad har kostet RBK-trenerne jobben. Det som kanskje taler aller mest i Kjetil Rekdals favør er den helt elendige vintersesongen. Slik skaffet han seg selv enormt rom for fremgang.
Siden sesongen startet har laget vært i jevn fremgang, selv om det naturligvis har gått i rykk og napp. I prinsippet er det blitt stadig litt bedre. Jeg tror det ligger særlig tre faktorer til grunn for det, og den viktigste er at Rekdal vet at ballen skal spilles fremover, og for å si det med Prøysen: «at det lyt skje fort».
Jeg tror også at hans ærlige retorikk har gjort noe med klimaet i gruppa. Reka sparer ikke på noe i omtalen av eget lags prestasjoner. Han bruker det neppe som en bevisst pedagogisk metode, slik Nils Arne delvis gjorde. Reka bare sier det som det er. Han kan ikke annet. Det har antagelig gjort spillergruppa mer motstandsdyktig.
Men det aller, aller viktigste som har skjedd i Rosenborg i år er spillerlogistikken. Den har i sum gjort at klubben har den beste stallen i ligaen, med Casper Tengstedt som den store sensasjonen. Det er bare så vidt norsk fotball noen gang er tilført en slik spiller utenfra.
I sum er dette nok til å slåss med Bodø/Glimt og Molde om seriemesterskapet neste år. Molde er solid, Glimt virker noe skjør. MFK er bunnsolide i forsvar, ingen kan angripe som Glimt. Men bare Bodø/Glimt har et kollektivt offensivt spill som gjør at de kan slå lag som er bedre spiller for spiller.
Rosenborg er ikke i nærheten av Glimt i så måte, og det spørs om Rekdals Rosenborg kan komme dit. Hittil har ingen skandinaviske lag prestert i Europa uten å ha et meget solid soneforsvar i bunn, og et godt gjennomarbeidet kollektivt angrepsspill oppå der. Landslagene som har gjort det godt har stort sett hatt en grov offensiv struktur, men dog en struktur. De første klubblagene som viste seg fram, IFK Gøteborg og Malmø FF, leverte først og fremst i kraft av tett forsvarsspill og enkle offensive virkemidler, med sterk vekt på hurtig fremoverspill, slik Rekdal vil ha det i Rosenborg.
Senere er det blitt tilnærmet umulig å lykkes uten ved hjelp av en stram offensiv struktur. Der er det ennå mye som mangler i Rosenborg. Det må sies å være noe ironisk at Per Mathias Høgmos Häcken vinner den svenske ligaen med et spill som ligner på Bodø/Glimts, samtidig som en annen tidligere «RBK-fiasko», Eirik Horneland, imponerer med Brann.
Om ikke annet kan det kanskje inspirere til litt ydmykhet hos oss som ikke helt klarer å se Rekdals Rosenborg vinne i Europa. Vi kan i det minste begynne med å gi ham honnør for det som hittil har skjedd.
