Reagerer på den nye planen for Midtbyen: – Framstilles som at man kan ta bort parkeringer uten at man taper på det

Børge Beisvåg, Næringsforeningen i Trondheimsregionen

Børge Beisvåg, Næringsforeningen i Trondheimsregionen Foto:

Næringsforeningen frykter for manglende parkering i Midtbyen, og de kritiserer prioriteringen av sykkel. Flere næringsaktører i sentrum er kritisk til den nye planen.

DEL

Opp mot 300 færre parkeringsplasser i gatene og toveis sykkelveier som hovedløsning i Midtbyen er noe av det som får Næringsforeningen i Trondheimregionen til å reagere.

De er kritiske til forslaget til gatebruksplan for Midtbyen. Det har nå vært ute på høring, og skal sluttbehandles politisk i vinter.

I et dokument på ni sider kommer Næringsforeningen med noe ros, men også mye kritikk over det som foreslås.

For å ta rosen først: Næringsforeningen skryter blant annet over planene om en rekke bruforbindelser for gående og syklende, og at man ønsker å pusse opp byrom og gater.

Samtidig er det flere ting de reagerer på:

– Nå framstilles det omtrent som om man kan ta bort 150 til 300 parkeringsplasser på gateplan uten at man taper på det. Det er vi ikke enig i, sier Børge Beisvåg, næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

Han mener det burde blitt lagt til rette for mer underjordisk parkering i planen. Samtidig er han også positiv til at man planlegger bilfrie områder i Midtbyen.

– Det ser vi for oss at kan komme etterhvert som behovene endrer seg. Da er det lett å innføre det, men å innføre bilfrie områder for at man vil parkering til livs er kanskje ikke riktig begrunnelse for å gjøre det, sier han.

– Vil ha direkte negativ konsekvens

Med underjordisk parkering, mener han det kan bli lettere å ta bort gateparkeringen og at man også kan få bort letekjøringen.

– Å ta vekk 150 til 300 parkeringer vil ha direkte negativ konsekvens på omsetningen for Midtbyen. Det ser vi på undersøkelser, og vi ser det er en sammenheng mellom hvordan folk transporterer seg og hvor mye de legger igjen, sier han.

Byplansjef Ragna Fagerli peker på at et overordnet mål for planarbeidet er å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt, og gjennomføring av en del av disse tiltakene medfører at parkeringsplasser faller bort.

– Tiltakene som vi foreslår i gatebruksplanen forutsettes imidlertid å gjennomføres gradvis, slik at virkninger for parkeringstilbud kan veies opp mot andre virkninger i hvert enkelt tiltak, sier hun.

Planen beskriver at parkeringstilbudet i gate bør reguleres for korte parkeringsopphold, mens de som skal parkere i lengre tid bør bruke parkeringshus. Byplansjefen forteller at de frem mot sluttbehandling av planen jobber med en nærmere vurdering av hvordan tilgang til Midtbyen med personbil og andre transportmidler virker inn på økonomiske forhold for næringsdrivende.

Beisvåg fra Næringsforeningen er også kritisk til at sykkelløsningene har fått for høy prioritet i planen. Før planen ble lagt ut på høring vedtok et flertall i formannskapet at sykkeltilbudet i Midtbyen skal ha sykkelvei som hovedløsning, som ikke er i blandet trafikk. Nidaros omtalte forrige måned at dette ble frarådet i en sak som ble sendt fra byplankontoret.

– Vi støtter helhjertet at fotgjengeren skal være øverst i prioriteringspyramiden i Midtbyen. Da må alle andre trafikanter, kanskje med unntak av bussen, tilpasse seg det. Så da må tempoet ned. Da kan man heller ikke legge til rette for at syklister skal komme gjennom Midtbyen i høy hastighet. Da må også syklistene bevege seg på de gåendes premisser, mener Beisvåg.

Vil ha syklister rundt Midtbyen

Han mener det viktigste er at det bygges gode sykkelforbindelser til Midtbyen, men at syklister må tilpasse seg de gående idet de passerer bruene inn i Midtbyen.

– Har man ikke ærend i Midtbyen, mener vi at de må på samme måte som bilister må velge en annen rute enn gjennom Midtbyen. Det blir samme prinsipp. Midtbyen skal legges til rette for dem som har gjøremål der, sier den næringspolitiske lederen.

Han synes også at planen i for liten grad beskriver ulempene med å prioritere bussen i enkelte gater.

– Vi synes det er bra at bussen gis prioritet. Den frakter mye folk, men vi savner at når man gjør grepene man gjør, så burde det gått fram hvor mye bussen tjener på det. Man skal rendyrke kollektivtraseen gjennom Prinsens gate og Olav Tryggvasons gate. Da er det viktig at man viser hvor mye kortere tid bruker bussen på at man gjør det grepet. Dette vil ha ulemper for andre som må finne seg andre veier, sier han

Ifølge Fagerli på Byplankontoret viser trafikkberegningene som er gjennomført at det ikke vil bli noen særlig endring i reisetid for kollektivtrafikk gjennom Midtbyen sammenlignet med dagens situasjon.

- Ved å rendyrke kollektivtraseene i større grad som foreslått, får bussene imidlertid mer forutsigbar framkommelighet, siden man ikke risikerer at personbiltrafikk blokkerer for bussen. Med rendyrkede kollektivtraseer vil det også bli enklere og tryggere for myke trafikanter å komme seg til og fra holdeplasser, og å krysse veien. For utrykningstrafikken vil det også være en fordel å ha definerte kollektivtraseer, der det er lettere å ta seg fram på vei til oppdrag, sier hun.

Helseaktører frykter gågate

Også en rekke andre næringsaktører reagerer på planen, viser høringsinnspill Nidaros har fått innsyn i.

Carl Johans gate foreslås som en gågate, men som Nidaros tidligere har omtalt, vil det likevel legges opp for biltrafikk i disse gatene. Å bygge om gatene er noen man tenker kan bli aktuelt på sikt.

En del aktører i Carl Johans gate reagerer på gågaten som nå foreslås. I gaten er det i dag flere helseaktører, men også noen butikker og spisesteder.

«En stor andel av våre pasienter er eldre og funksjonshemmede, og dermed avhengig av skyss «fram til døra». Dette skjer i dag hovedsakelig av taxinæringen og pårørende. God tilgang til våre lokaler er helt avgjørende for at vi også i framtiden kan gi alle pasienter et godt tilbud», skriver Tor Inge Andersen, daglig leder i Trondheim fysikalske institutt i sitt svar.

De er en bedrift med 14 fysioterapeuter som har holdt til i gata siden 1997.

Også Trondheim Hudlegesenter og Prestmo Spesialistlegesenter frykter stengt gate.

«Alle helseaktører i gaten er avhengig av mulighet for dør til dør transport av pasienter med bil, og kan ikke drive videre i nåværende lokaler hvis forslaget går igjennom da fasilitetene ikke lenger vil fylle kravet om universell tilgjengelighet», skriver de i sitt høringssvar.

Det kan se ut til at det nå blir endringer i planen før den legges frem for sluttbehandling.

- I Carl Johans gate ser vi nå på muligheten for å videreutvikle løsningen fra høringsutkastet, fordi mange av innspillene har påpekt at det vil være utfordrende med en gågate her. Det vil uansett være mest aktuelt med gågate på lang sikt fram mot 2050 i Carl Johans gate. På kort sikt, fram mot 2030, ser vi blant annet på mulighet for gatetun, sambruksgate eller en løsning der forholdene for gående forbedres, sier byplansjef Fagerli.

NHO med kritikk

NHO i Trøndelag mener planen har flere svakheter:

«Mangler på lovlige biloppstillingsplasser for varetransport og ivaretakelse av håndverkertjenester er en del av dette bildet», skriver NHOs seniorrådgiver Anna Cesilie Brustad Moe i sitt svar.

Hun reagerer også på at parkeringsplasser fjernes:

«Cirka 400 utendørs parkeringsplasser er fjernet de siste 13 årene i Midtbyen, og i planen skal ytterligere 150–300 gateparkeringsplasser fjernes. Håndverkere er en vesentlig del av bybilde i Trondheim på dagtid. Trondheim har en god blanding av eldre og ny bebyggelse som kontinuerlig skal driftes, vedlikeholdes og pusses opp. Det innebærer at det også i framtiden vil være stort behov for parkering av servicebiler i både mindre og større utgaver i forbindelse med oppdrag», skriver hun videre.

NHO peker på at det må være enkelt for håndverkere, vaktmestere, hjemmesykepleie og catering å finne parkeringsplass i Midtbyen. De mener leteparkering er fordyrende for både firma og kunder, samt at det er lita klimavennlig.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken