Ingen er gode ledere uansett forhistorie og kontekst.

Kulturer bygges av enkeltpersoner.

I Rosenborg er det tre posisjoner som gir mulighet til å bygge kultur; som trener, som styreleder eller som daglig leder. Dagens trener er, med all respekt, ingen kulturbygger, og har heller aldri gitt seg ut for å være det. Styrelederen har så langt ikke synliggjort ambisjoner som inngir tillit. Dermed kan den nye daglige lederen være så «flink» som han eller hun vil. Det hjelper ikke hvis det ikke også er en person som har de ferdighetene som behøves akkurat nå, og som har ambisjoner om å bygge kulturen, eventuelt gjenreise den, hvis det er noe å gjenreise.

Det som har skjedd etter at den store kulturbyggeren forsvant, gir berettiget tvil om hva han faktisk etterlot seg. Kanskje finnes det ingen «Rosenborg-kultur» på brakka? Kanskje er den bare omtalt i noen av de bøkene som er skrevet?

Hvis dette leses som et rop etter «den sterke mann», er det delvis riktig – men det er også feil. Det er ingen tvil om hvem som bygde det som startet i 1988, eller som han selv stadig påpekte; i 1960 – men det er faktisk heller ingen tvil om at han hadde nødvendig hjelp rundt seg også:

Nils Arne ville ikke klart det uten en Knut Skoglund, en Nils Skutle, en Rune Bratseth eller en Bjørn Hansen, for å nevne noen, og naturligvis ikke uten støttespillerne i spillergruppa. Men dem var det jo han selv som lærte opp.

Fordi ingen er god alene, heller ikke i lederskap, slett ikke i lederskap. Det finnes det ingen enkeltperson i landet som kan gjenoppbygge RBK etter Nils Arne (skjønt Bodø/Glimt-treneren kunne gjort mye). Men trolig finnes det noen som kan finne retningen, som gradvis kan oppbemanne organisasjonen med andre flinke folk, og utnytte de som allerede er der. Det er ikke mulig å beskrive vedkommendes ferdigheter, for ingen kan alt – men kanskje er det noen som har en tydelig godfot (noen som husker innholdet i det begrepet?) som kan kompletteres av andre?

Med andre ord: Klubben burde lete etter typen, som står på den riktige plattformen ideologisk, og som eventuelt er i stand til å lukte seg frem til personer som har de riktige sportslige ferdighetene til å lede den delen av arbeidet? Verken Nils Skutle eller Knut Skoglund kunne forklare hvorfor Nils Arne var et geni, men de visste det – og holdt fast ved det når det behøvdes som mest.

Norsk idrett fylles opp av folk som mest av alt vil ha posisjoner, og beholde dem. Nå trenger RBK er person med et Prosjekt.