Har du lagt merke til at du nå kan gå på butikken og kjøpe øl billigere enn ferskpresset appelsinjuice?

Eller at matvarebutikkene etter påskens priskrig doblet prisen på melkesjokolade. I etterkant er det likevel hevet fram i butikken litt ekstra med «Gjør det billig!»-plakater?

Eller at smågodtet selv i de svenske grensebutikkene har blitt mye dyrere enn før?

Noen varer skiller seg kraftig ut

Mens pandemien ebbet ut, og spesielt etter at Russland invaderte Ukraina, gikk råvareprisene kraftig opp. Dette var med på å dra inflasjonen i taket.

Men i løpet av det siste året har råvareprisene i stor grad falt ned på nivåer fra før krigen, særlig på mat. Havre er ned over 50 prosent siste 12 måneder. Palmeolje ned 43 prosent. Hvete ned 41 prosent. Rapsolje har sunket 36 prosent, viser tall fra Trading Economics.

I alle fall målt i de offisielle valutaene som råvarene handles i. Siden den norske kronen har svekket seg kraftig, slår ikke disse prisnedgangene like kraftig ut i Norge.

Men det er noen varer som skiller seg kraftig ut: Kakaobønner, appelsinjuice og sukker.

Orkan og sykdom

For appelsinjuice handler det i stor grad om Florida, som virkelig er storprodusent av den gule frukten.

Før nyttår ble det meldt om at avlingene trolig ville bli mer enn halvert fremover. Det snakkes om 20 millioner færre bokser på markedet.

Hovedårsaken var skader etter orkanen Ian og Nicole som skadet store deler av produksjonen.

På toppen av det hele har en sykdom som både kan skade frukten og drepe trærne skapt store problemer. Følgeproblemer av frost trekkes også fram.

Ifølge storimportøren Bama slår dette kraftig ut:

- Bama selger kun ferskprodusert juice som ikke kommer fra konsentrat. Tilgangen på juiceappelsiner og pressede appelsiner for denne typen produksjon har gått kraftig ned i både Europa, Florida og Brasil, mye på grunn av vær og klima. Ubalansen mellom tilbud og etterspørsel har dermed gjort at råvareprisene har steget samtidig med at inflasjonen fortsatt er høy, sier kommunikasjonsrådgiver i Bama, Anne Victoria Frogner, til Nettavisen.

Håpløst dårlige avlinger

For sjokoladen er problemene av en litt annen art. Hovedårsaken til at kakaoprisene har gått opp, er at verdens klart største produsent – Elfenbenskysten – har hatt skikkelig dårlige avlinger.

Én ting er at historiske data viser at avlingene går ned. Ifølge eksperter fører klimaendringer at den veldig kresne planten har utfordringer. Noen har hevdet de er truet.

Men på kort sikt handler det om at april-innhøstingen ser ut til å bli omtrent 25 prosent mindre enn vanlig.

I februar meldte Reuters om en enkeltuke der tilbudet på markedet var halvparten av det normale. Det gjør at det er betydelig mangel på kakao på markedet. Dermed er prisene sendt i været, og målt i norske kroner har prisene aldri vært høyere i nyere tid.

Norges to største sjokoladeprodusenter tar det hele med fatning.

– Det er riktig at prisene på kakaobønner har steget den siste tiden. Vi har god tilgang til kakaobønner og får tak i det vi trenger for å produsere sjokolade på Nidarfabrikken, sier Orklas kommunikasjonsdirektør Elisabeth Aandstad Ekheim til Nettavisen.

Heller ikke Freia-eier Mondelez ser ut til å frykte tilgangen:

– I de siste årene har vi og andre matprodusenter møtt mange utfordringer når det gjelder økte inngangskostnader – enten det gjelder råvarer som kakao, energipriser eller emballasjematerialer. Vi håndterer dette kontinuerlig på best mulig måte, sier kommunikasjonssjef Jonas Petterson i Modeléz.

Regn, tørke og biodrivstoff

Prisene på sukker har også skutt i været – spesielt den siste tiden. Bare siden månedsskiftet har prisene økt med over 25 prosent.

Ifølge Trading Economics har land som India, Thailand, Kina og Pakistan nedjustert sine anslag på hvor store avlingene har blitt. Der handler det blant annet om regn utenfor regntiden.

Ifølge Reuters forventer markedet enda mer økte priser etter hvert som store innkjøpere skal handle inn til sommersesongen.

Også avlingene i Europa var dårlig i fjor sommer, i stor grad drevet av den tørre sommeren.

De påpeker at Brasil derimot har hatt gode avlinger, men at dette i stor grad antas å brukes til biodrivstoff-produksjon (etanol).