Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I politietaten har seksuell trakassering vært et problem i mange år, og det er det fortsatt.
Bakgrunnen min for å mene noe om dette temaet, er at tok i mot flere varsler om seksuell trakassering og behandlet flere saker om seksuell trakassering som politistasjonssjef i Trondheim i perioden 2002 til 2010, og jeg tok i mot varsler og behandlet varslersaker om seksuell trakassering i politietaten i perioden jeg var forbundssekretær i Politiets Fellesforbund fra 2010 til 2014.
Strategier er laget og tiltak har vært iverksatt for å forebygge seksuell trakassering i politiet. Vi får ha tro på at tiltakene har hjulpet. Men som vi ser av for eksempel denne artikkelen, sliter politiet fortsatt med kulturer som preges av seksuell trakassering.
Det er godt å registrere at politiets ledere og politiets fagforeninger erkjenner problemet og viser tydelig at dette skal bekjempes.
Men tydelighet fra ledere og fagforeninger er ikke noe nytt i disse sakene. Bevisstgjøring, erkjennelse av problemet og selvransakelse må prege hele organisasjonen og alle ansatte om etaten skal få bukt med dette. Og Stortinget må løfte frem og gjøre politikken på området for å forebygge og bekjempe seksuell trakassering i arbeidslivet langt mer tydelig. Lovverket må utvikles, innsatsen må økes og holdningsarbeid må prioriteres.
For problemet er ikke kun begrenset til å gjelde politiet. Problemet finner vi i andre offentlige etater, i det private næringsliv, i media, i organisasjonsliv og i politikken.
Og sakene, ja de er mange! Blant annet må Stortinget innskjerpe lovverket for arbeidsgivere som ikke prioriterer å iverksette tiltak som forebygger seksuell trakassering, og innskjerpe lovverket i de tilfeller hvor varsling ikke tas på alvor. Videre må fagforeninger sette dette problemet betydelig høyere på sin aganda.