Tirsdag formiddag ble pressen invitert til Sentrum politistasjon i Trondheim for å få siste nytt om den såkalte Silje-saken, som på nytt skal etterforskes etter at den ble belyst i NRKs Brennpunkt «Drapet i akebakken».

15. oktober 1994 ble fem år gamle Silje Marie Redergård funnet død i en akebakke ved Starrmyra på Tiller. Bare ett døgn etter hun ble funnet død, fikk tre gutter på fire, fem og seks år skylden for venninnens død.

Politiets påtaleansvarlig i saken, er Mette Kollstrøm, mens Øyvind Jørgensen er politifaglig etterforskningsleder.

– Det er flere etterforskningsskritt som vi ser på som viktige. Vi må vurdere det som ble gjort den gangen, for å se om det er noe som skal gjøres på nytt, og om det er andre personer vi ønsker å snakke med, sier Jørgensen.

Politiet i Trondheim har bedt Kripos om bistand fra cold case-gruppa, som er deres enhet av politifolk som jobber med såkalte kalde, gamle saker. I tillegg har gruppa med seg påtalefaglig og politifaglig etterforskningsleder, analytiker, krimtekniker og pårørendeansvarlig.

– Grove feil

Før jul i fjor ba statsadvokaten i Trøndelag politiet om å starte ny etterforskning i saken. Bakgrunnen var nye opplysninger som kom frem i Brennpunkt, der blant annet politioverbetjent og avhørsekspert, Asbjørn Rachlew, utarbeidet en rapport om politiarbeidet som ble gjort den gangen.

Flere eksperter konkluderer med at det ikke finnes tekniske bevis for at guttene sto bak ugjerningene mot Silje, og at de ble utsatt for ulovlige avhør og press.

– Så grove, åpenbare justisfeil som i Silje-saken, ville ikke kunnet skje i dag. Det er jeg overbevist om. Vi har en helt annen opplæring i avhørsmetodikk, det er regler og systemer, og lydopptak og videoopptak, sa Rachlew til VG i desember.

Politiets etterforskningsgruppe skal nå innledningsvis gå gjennom alt av dokumentasjon fra 1994, og deretter vurdere hvilke undersøkelser som må gjøres.

– Vi er i startfasen nå, og skal legge en detaljert etterforskningsplan. Vi skal sette opp hvilke etterforskningsskritt som vi i dag mener er hensiktsmessig, sier han.

Politiet mangler imidlertid de krimtekniske beslagene som ble gjort i 1994, som for eksempel klær og blodspor.

– Vi har dokumentene, bilder og illustrasjonsmappe, og kan gå gjennom det på nytt, sier Jørgensen.

– Vi har et håp om at det sitter noen der ute som vet noe om saken, som kan bli viktig for oss, legger han til.

Flere ungdommer observert

I dokumentserien kommer det frem at både fem- og seksåringen fortalte politiet i avhør, at de hadde sett flere ungdommer løpe fra stedet der venninnen deres ble funnet drept.

Også andre vitner som bodde i nærheten, observerte det samme. Det ble også gjengitt beskrivelser av ungdommenes bekledning.

Etterforskningsleder Øyvind Jørgensen har ikke selv sett dokumentaren.

– Jeg hadde ikke sett dokumentaren da jeg fikk vite at saken skulle gjenopptas. Da jeg fikk vite at jeg skulle være etterforskningsleder, ville jeg gå gjennom saken uten å være påvirket, sier Jørgensen til Nidaros.

Politiet vil snart begynne å innkalle aktuelle personer som kan ha tilknytning til saken, til avhør. Politiet ønsker nå å komme i kontakt med vitner eller andre som bor i nærområdet, eller folk som kjenner noen som har vært involvert i saken.

– Det vi kan si om ungdommene, er at vi har noen navn på personer som vi ønsker å prate med. Vi må gjøre en grundig gjennomgang for å avdekke hvilke andre personer som har vært på eller i nærheten av åstedet. Kanskje vil undersøkelser gi oss flere navn også.

– Vi har vært på stedet og sett. Det som er interessant, er at åstedet fremdeles er intakt, selv om Tiller har utviklet seg på alle disse årene.

– Livet mitt ble ødelagt

Til Brennpunkt forteller fem- og seksåringen, som i dag er voksne menn, at de har hatt det svært vanskelig, og at begge to ble fratatt familien sin.

I dokumentarserien til Brennpunkt forteller de at de har hatt det svært vanskelig i etterkant av hendelsen i 1994.

På grunn av deres unge alder ble det verken rettsak eller straff, likevel førte saken til store konsekvenser for fem- og seksåringen.

Blant annet ble de plassert i hver sin barnehage, der de ble passet på av spesialpersonale.

Mens seksåringens mor mistet omsorgen for sønnen sin, mot sin vilje, skal femåringens mor, etter en lengre kamp, ha fått medhold fra kommunen for å ha ham boende hjemme. Men til slutt maktet hun ikke å ha omsorgen for sønnen lenger.

Fire år etter drapet, havnet begge guttene i fosterhjem.

– Livet mitt ble ødelagt, sier femåringen til Brennpunkt.

Nidaros har vært i kontakt med seksåringen for å høre om han har tiltro til politiet i dag. Han ønsker ikke å kommentere saken.