(NETTAVISEN): 49 år gamle Cato Høve er rektor på ungdomsskolen Sverresborg, som har rundt 570 elever.

Når Nettavisen møter fembarnsfaren på kontoret hans noen dager før valget, er han klar på at han er stolt over arbeidet de gjør i løpet av skoleåret, sammen med elevene.

Han sier at han selv, elevene og de ansatte trives godt på skolen. Samtidig tror han de kunne fått til mye mer enn de gjør i dag, og er krystallklar når han snakker med Nettavisen om dilemmaet som han og skolen daglig står i.

– Hvilken lov skal jeg bryte, spør Høve overfor Nettavisen.

Minstenormen for lærertetthet sier nemlig at det for hver 20. elev skal være minst én lærer.

Samtidig har skolen omtrent 50 elever med lovfestet rett til spesialundervisning. Det finnes ikke penger til begge deler, og derfor har skolen nå én lærer per 22. elev, forteller Høve.

Fortsatt får ikke de elevene med krav på spesialpedagogisk tilrettelegging det de har krav på. Han mener dette ikke bare gjelder Trondheimsskolen, men skoler over hele landet

– Hvordan er det å leve med dette?

– Etisk og emosjonelt sett oppleves det av og til veldig vanskelig. Det legger seg en opplevelse av utilstrekkelighet, og gir en stressende hverdag, sier Høve.

Høve har i flere år vært en del av arbeidsutvalget for rektorer i Trondheim, og har også jobbet i skolesektoren over flere år. Når han ser på kommuneøkonomien, er han usikker på hvor nye midler eventuelt skulle kommet fra.

– Jeg mister litt troen på at det er mulig å finne dem, sier han.

Rektorens bønn til politikerne

Tilsynelatende vil resultatet av valget i Trondheim enten bli at Arbeiderpartiet beholder makten, slik de har hatt i årevis, eller så vil Høyre ta over. Arbeiderpartiet sier de ønsker å skape en mer praktisk skole, og foreslår å bruke én million kroner på hver skole i kommunen, til verktøy og utstyr.

De har også fokus på å styrke det psykiske helsetilbudet for barn og unge, forsterke innsatsen mot mobbing og øke investeringene i skolebygg. Både fysiske og psykiske helse, og mer utstyr inn i skolen, har vært fokus i Arbeiderpartiets program for 2019-2023.

Om sin skolepolitikk, skriver Høyre at de ønsker å bruke 250 millioner kroner ekstra på skole. De sier at alle skoler skal nå lærernormen, og at de ønsker å få andre yrkesgrupper inn i skolen, slik at læreren får tid til å være lærer. Det sistnevnte poenget, står også i Høyres program for den inneværende perioden.

Høve kjenner både Arbeiderpartiets toppkandidat, Emil Raaen og Høyres førstevalg, Kent Ranum. Rektorens bestilling er lik, uavhengig av hvem av dem som vinner valget.

– Selvfølgelig er det å bevilge meg mer penger, sier han lattermildt, men med et tydelig alvor bak ordene.

Samtidig er det også noe annet han vil be lokalpolitikerne om, og det handler ikke nødvendigvis om at de må gjøre mer med skolen, snarere tvert imot.

– Min bønn til politikere er å la skolen få lov til å jobbe med det skolen kan og få tid og fred til å jobbe, så tror jeg at resultatene vil komme, sier Høve, som mener det endres for mye i læreplanene på for kort tid, og at for mange ting tas inn i skolen, mens for lite tas ut.

– Men læreplanene er jo nasjonalt bestemt. Da kan vel ikke lokalpolitikerne gjøre så mye med det?

– Det er akkurat det som er mitt poeng. Det kommer mer enn nok innhold i skolen fra nasjonalt nivået i form av læreplaner, lover og forskrifter. Vi trenger ikke ekstra føringer fra kommunalt nivå, så da er bønnen min at de lar oss som kan skole, drive skole, sier Høve.

Engelsk, samfunnsfag og brannslukking

Under Nettavisens besøk på Sverresborg i Trondheim, møter vi også de to kontaktlærerne Vibeke Rokseth (48) og Mia Mjølhus (34). Rokseth underviser i kunst og håndverk, engelsk og KRLE, mens Mjølhus har fagene norsk, samfunnsfag og spansk. Hun er også tillitsvalgt for Utdanningsforbundet.

De er begge klare på at de setter stor pris på jobben sin.

– Det er en veldig fin arbeidsplass. Jeg har gått her selv, og hadde tre fine år. Jeg visste at jeg skulle tilbake, hvis jeg ble lærer, sier Mjølhus, som har jobbet på skolen i fem år, til Nettavisen.

Rokseth har vært ansatt på skolen i 17 år, og sier de ansatte er flinke til å ta vare på hverandre.

– Vi jobber i et inkluderende arbeidsmiljø. Det øker selvfølgelig motivasjonen til å gjøre jobben. En står jo i noen stormer, noen ganger, sier hun til Nettavisen.

På hælene i tidsklemma

Selv om de trives i jobbene sine, tegner de to lærerne også opp et bilde av en arbeidshverdag preget av den utfordrende balansegangen mellom å ivareta alle elevene faglig, men også sosialt. Mobbing og konflikter, eller ufrivillig skolefravær, er eksempler på dette.

– Vi har ansvar for veldig mange oppgaver i løpet av en dag. Når det oppstår situasjoner av ulik art blir situasjonen selvfølgelig førsteprioritet. Man kjenner nok at man er litt på hælene av og til, og at man driver med brannslukking, sier Mjølhus.

– Hvordan står det til med samvittigheten i løpet av et skoleår, når man går og kjenner på at man er på hælene?

– Det går opp og ned. For meg personlig, er det veldig knyttet til elever som har det vanskelig. Vi vet jo at det er elever som ønsker å gå på skolen, men som ikke får det til, sier Rokseth.

Utålmodige lærere

De to ungdomsskolelærerne forteller også om et samarbeid med ulike instanser, som barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Barne- og familietjenesten (BFT).

De sier det kan ta år før elevene får den utredningen, og dermed også hjelpen de trenger.

Rokseth og Mjølhus tror at disse tjenestene er underbemannede og ikke har nok ressurser, slik som de også selv kjenner på i sin egen hverdag. Nå vil de ha flere fagfolk med variert kompetanse, som for eksempel psykologi, inn i skolen. Det kunne vært et godt supplement til skolens lavterskeltilbud, skolehelsetjenesten, og utvidet laget rundt elevene, mener de.

– At man blir så utålmodig, er kanskje den største frustrasjonen. Det må skje noe nå. For et barn, er én dag lang tid, og en uke er en evighet. Vi skulle gjerne hatt flere hender og flere voksne med ulik kompetanse inn i skolen. sier Rokseth.

– Ganske skremmende

Både Rokseth, Mjølhus og Høve er enig i at mye av den situasjonen skolen står i, dreier seg om penger. De håper inderlig det vil bevilges større midler til skolen. Økte midler vil sikre større motivasjon hos elevene og bedre rammer for elevenes skolegang, mener de to lærerne.

– Slik det er nå, snakkes det om at loven brytes hver dag i Trondheim kommunes skoledrift og at elevene ikke får det de har krav på. Trondheim er en av de største byene i Norge og vi må ha større ambisjoner enn kun å unngå lovbrudd, sier Mjølhus.

– Vi ser jo allerede en flukt fra yrket, som er ganske skremmende når vi vet at rekrutteringen også er dalende. Hun tror det kan bli alt for få lærere i framtiden, om rammebetingelsene ikke bedres.

– Det politiske spillet

Den nye fireårsperioden for politikerne tar til rett etter mandagens valg. På spørsmål om de vil fortsette i jobben dersom ting ikke endres i løpet av de neste årene, svarer Rokseth:

– Jeg tror ikke det fører til at jeg gir opp yrket mitt. Det handler om grunnen til å være her, til å stå i det, og å gjøre jobben, uavhengig av hvilke politiske vinder som blåser.

– Men man blir jo litt frustrert over det politiske spillet, der det snakkes så fint om at de kan fikse, ordne, satse og tilby. Så sitter vi der og vet at det ofte bare er store, fine ord. Vi vet ofte hva som skal til for å løse utfordringene, men mangler ressursene, avslutter Rokseth.