Gå til sidens hovedinnhold

Om du ikke merker 100 000 i lønnskutt, lever du et særdeles priviligert liv på rådhuset

Og nei, kutt i komitéreiser er ikke å tape et velferdsgode.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Det er krisetider. Enorme ekstrautgifter påløper i det offentlige for å holde samfunnet gående, og hundretusenvis er permitterte. Men politikerne i Trondheim synes på ingen måte det er aktuelt å kutte i egen lønn som et solidarisk tiltak, slik folkevalgte i Sogndal og Bjørnafjorden har gjort.

«Hvis jeg kutter 100 000 i lønn, så vet jeg ikke om jeg ville kjent koronakrisen noe mer på kroppen», var kommunalråd Roas Aas (Ap) sin kommentar til Nidaros, på spørsmål om noe lignende ville være aktuelt i Trondheim.

Om du ikke merker 100 000 kroner i lønnskutt, tror jeg det er innenfor å hevde at du lever et særdeles priviligert liv på rådhuset. For de aller, aller fleste ville et lønnskutt på 100 000 kroner få dramatiske konsekvenser. Og dette er ikke et teoretisk spørsmål, det er virkeligheten til tusenvis av permitterte i Trøndelag, som går ei vanskelig og usikker jul i vente.

LES I NIDAROS: Dette sier trondheimspolitikerne om å kutte i egen lønn: – Vet ikke om jeg ville kjent koronakrisen mer på kroppen ved å kutte 100 000 i lønn

«Jeg sier ikke at det er et uaktuelt tema i budsjettforhandlingene fremover», la Roar Aas for ordens skyld til. Men det spørs om det ville fått gjennomslag hos samarbeidspartnerne, for selv om varaordfører Mona Berger (SV) ikke utelukker et slikt tiltak, setter Senterpartiets Marte Løvik foten ned: «Vi folkevalgte kutter også én million kroner ved å ikke ha komiteereiser», påpeker hun.

Jeg vet ikke om det er helt heldig å omtale komitéreiser som relevant i en diskusjon om goder og godtgjørelser. Disse reisene skal vel strengt tatt være jobb. Men det får nå være. Løvik følger nemlig opp med å si: «Hvis budsjettet i kommunen ikke gikk i hop, ville det vært helt naturlig for meg å sett på egen lønn».

Og det er interessant. For hvorvidt budsjettet i Trondheim går i hop eller ei, avhenger vel litt på øyet som ser.

Nylig la de rød-grønne partiene fram sin budsjettenighet. At de rød-grønne midt i en pandemi ser seg nødt til å halvere den foreslåtte økningen til skoleskyss for å spare 1,2 millioner tyder vel på at det ikke akkurat er flust av handlingsrom. «Bruk av ordinært busstilbud må kunne vurderes» står det i budsjettet, uten at det fremgår hvorvidt de smittevernmessige sidene ved saken er vurdert.

Og selv partiene blant annet høstet ros for sin satsning på kommunale boliger, var det heller ikke akkurat åtgaum og ovasjoner fra foreldre, rektorer og lærere som preget reaksjonene etter budsjettenigheten ble lagt fram.

Dette visste så klart de rødgrønne ville komme. Så under budsjettpresentasjonen mandag var ordfører Rita Ottervik nøye med å understreke at Trondheim ikke kan være i topp på alt av forbruk. Ottervik ble spurt av undertegnede om å kommentere gapet som fortsatt vil være der mellom Trondheim og de øvrige storbyene i Norge, når det kommer til penger brukt på skole. Hennes svar var at «vi har et inntektspotensial som er under snittet» - altså at siden Trondheim får mindre penger enn sammenliknbare byer, så må vi bruke mindre penger.

Om Trondheim kommunes inntektspotensial er så mye lavere enn andre storbyer at det forklarer flere titalls millioner kroner i mindreforbruk på skole, er jo det en sak i seg selv, som vi innbyggere gjerne skulle sett fikk enda mer oppmerksomhet. Men all den tid Ottervik påpeker dette, var jo også konklusjonen hennes gitt: «Vi har jo ikke et mål om å komme opp [på snittet, red. anm.] på alle områder, da har vi ikke økonomi til å dekke det».

helt i hop går tydeligvis ikke budsjettet i Trondheim. Det må prioriteres tøft. Men på ett område vil Trondheim fortsatt ligge godt an: Politikerlønningene.

For de er vitterlig så høye at et kutt på 100 000 ikke ville merkes.

Kommentarer til denne saken