Gå til sidens hovedinnhold

Slik påvirker statsbudsjettet din økonomi

Det nye statsbudsjettet vil kunne påvirke økonomien din på flere punkter, om det blir vedtatt. Er du i en spesiell kategori, er du allerede en vinner

(Nettavisen)

Onsdag ble forslaget til statsbudsjettet for 2021 lagt fram i Stortinget. Nettavisen har snakket med forbrukerøkonomene Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank og Silje Sandmæl i DNB samt privatøkonomi-ekspert Hallgeir Kvadsheim og Forbrukerrådets finansekspert Jorge Jensen om hvordan forslagene vil påvirke din økonomi.

- Dette er et koronatilpasset budsjett, som er mer eller mindre som forventet. Det er ikke de store endringene for folk flest, men et bra budsjett for småbarnsfamiliene, som får økt barnetrygd for barn under sju år, sier Sandmæl.

- I utgangspunktet er det et positivt statsbudsjett. Det viktigste er at regjeringen ønsker å styrke arbeidsplassene, og få en større stabilitet med tanke på jobbene våre, sier Tvetenstrand.

- Gull for de rikeste

Særlig to grupper kommer godt ut av årets budsjett, mener Hallgeir Kvadsheim, kjent fra Luksusfellen og nettstedet pengeverkstedet.no:

- Årets vinnere er nok de aller rikeste, de med aksjeformuer, som har fått økt økt formuesrabatt. Også småbarnsfamilier med lavere inntekter kommer godt ut. Det skyldes kombinasjonen av økt barnetrygd og ordninger som gir billigere SFO og AKS. Spesielt for dem med flere barn under seks år er dette et godt budsjett.

- Og fritidskort er også en sosial ordning som kan komme mange til gode, og det er hyggelig for studenter og skoleelever med en 5000 kroner høyere grense på frikortet, sier Kvadsheim.

Noen som får en liten smell er elbil-eierne, som for første gang må betale årsavgift, og Kvadsheim mener budsjettet strammer inn på feil måte når det gjelder BSU (boligsparing for ungdom):

- Mange får en dårligere ordning siden det ikke er skattefradrag etter første bolig. Den årlige kvota øker, men bare med to tusen kroner (til 27.000 kroner, red.anm), så det hjelper ikke så mye. Når de strammer inn på skattefradraget, kunne de samtidig ha økt kvota med en god del, for eksempel til 35.000 kroner.

- Det er ellers et budsjett med en liten skatteskjerpelse, siden de fleste fradrag er uberørt bortsett fra fradraget for de som har formue i aksjer, sier Kvadsheim.

Les også: Skandale-motorveien skal sluttføres - dette er veiene som skal bygges i 2021

- Rike menn er de klare vinnerne

I statsbudsjettet foreslås det lavere formueskatt for de rike. Har du en bolig verdt over 15 millioner kroner, får du en økt formueskatt. Det samme gjelder de som er flinke til å spare i aksjer og aksjefond.

- De med positiv formue vil få redusert formuesskatten. Vi vet at 80 prosent av private aksjeverdier på Oslo Børs eies av menn, så det er ingen tvil om at menn er vinnere av årets Statsbudsjett. Vi vet også at menn har 134 milliarder mer i netto formue, sammenlignet med kvinner, sier Sandmæl.

Samtidig er det et forslag om at den skattemessige ligningsverdien din på formuen din blir redusert fra 65 prosent til 55 prosent. Om du har én million kroner i aksjefond eller aksjer, vil verdien verdsettes med en ligningsverdi på 550.000 kroner i stedet for 650.000 kroner i dag.

Les også: SV raser mot statsbudsjettet: - Skreddersydd for landets rikeste

Billigere SFO og fritidsaktiviteter

Småbarnsfamilier kan som nevnt glede seg over det nye statsbudsjettet. Regjeringen foreslår å øke barnetrygden med 3600 kroner i året for barn opp til fylte seks år. Det utgjør 300 kroner i måneden fra og med 1. september 2021. Dette vil være svært positivt for mange.

- Det blir billigere SFO til og med fjerde trinn. SFO koster 3100 kroner i måneden, men regjeringen foreslår nå en behovsprøvd ordning slik at man kan få lavere kostnader til dette, sier Tvetenstrand.

Det er satt av 157,7 millioner kroner for dette prosjektet. Tvetenstrand trekker også fram at det allerede er et prøveprosjekt med gratis SFO på gang i flere kommuner.

Familier med dårlig råd kan samtidig glede seg over at de vil kunne få støtte slik at barna kan være med på fritidsaktiviteter. Det er satt av 120 millioner ekstra kroner til dette neste år, og totalt vil regjeringen bruke 180 millioner kroner.

- Det gjør at flere barn i lavtlønnede familier kan bli med på teater, fotball, håndball og ski, for å nevne noe. Det gir større inkludering i samfunnet, noe som er veldig positivt, sier hun.

Les også: SV raser mot statsbudsjettet: - Skreddersydd for landets rikeste

Slik påvirkes du

Frikortgrensen økes fra 55.000 kroner til 60.000 kroner, noe som vil være positivt spesielt for studenter og skoleelever.

Lettbrus blir billigere enn brus med sukker, noe Nettavisen omtalte tirsdag. I dag må produsentene betale 3,51 kroner i sukkeravgift per liter brus. Regjeringen foreslår å redusere avgiften med 30 prosent - til 2,54 kroner - for sukkerfri brus fra 1. juli neste år.

Andre foreslåtte endringer i statsbudsjettet er imidlertid ikke positive for alle. Det er foreslått å endre helsefrikortordningen, og slå sammen de to forskjellige frikorttypene.

- Mange blir rammet av denne frikortgrensen. De som vanligvis har kun ett av kortene, får høyere egenandel før de får frikortet, sier Tvetenstrand.

De som bruker både lege og fysioterapeut, for eksempel, tjener derimot på dette.

- Frikortgrensen er foreslått å heves til 3183 kroner om de slås sammen, så da blir det en lavere egenandel for de som opptjener nok til å få begge frikortene i dag, sier hun.

Statsbudsjettet: 21 punkter som kan påvirke økonomi

Barnetrygd: Øker barnetrygden med 3600 kroner

BSU (boligsparing for ungdom): Personer som allerede eier en bolig skal ikke lenger få fradrag i skatt gjennom sparing i BSU. Maksimalt årlig sparebeløp i BSU økes fra 25 000 kroner til 27 500 kroner.

Bompenger: 1,4 milliarder kroner til tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster utenfor byområdene. 925 millioner kroner i tilskudd til de fire største byområdene, der halvparten øremerkes reduserte bompenger og halvparten øremerkes bedre kollektivtilbud i byene etter lokal prioritering.

Bostøtte: Bostøtte til personer med lav inntekt og høye boutgifter styrkes med 82,4 millioner kroner i 2021.

Dagpenger: Regjeringen foreslår å bevilge om lag 18,4 milliarder kroner til dagpenger i 2021. Det er om lag 9,4 milliarder kroner mer enn i saldert budsjett 2020 og om lag 27,8 milliarder kroner mindre enn oppdatert anslag for 2020

Eiendomsskatt: Regjeringen foreslår at den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021.

Engangsstønad: Regjeringen foreslår å øke engangsstønaden fra 84 720 kroner til 90 300 kroner fra 1. januar 2021. Engangsstønaden er en minstegaranti for mødre uten opparbeidet rett til foreldrepenger.

Foreldrestøtte: Regjeringen foreslår å bevilge 45,3 millioner kroner til å utvide programmet Familie for første gang. Førstegangsforeldre med behov for ekstra støtte mottar oppfølging og bistand fra en familiesykepleier fra tidlig i svangerskapet og frem til barnet fyller to år. Med utvidelsen av programmet ønsker regjeringen å nå flere sårbare foreldre.

Formueskatt:

Regjeringen foreslår å videreføre bunnfradraget på 1,5 millioner kroner (3 millioner kroner for ektefeller) i formuesskatten, og å videreføre formuesskattesatsen på 0,85 prosent i 2021.

Regjeringen foreslår forenklinger i formuesskattereglene som gjelder for verdsettelse av bolig- og næringseiendom, slik at det skal mindre til for å få satt ned verdien av eiendommen basert på takst eller lignende. Skattytere som har krav på nedsettelse skal også få en like høy verdsettelsesrabatt som dem som ikke har dokumentert verdien.

Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsesrabatten for de dyreste primærboligene for den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner. Rabatten reduseres fra 75 til 50 prosent. Boliger med lavere verdi enn 15 mill. kroner skjermes og vil fortsatt ha en verdsettelsesrabatt på 75 prosent.

Regjeringen foreslår at formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 20 prosent i 2021.

Frikort: Regjeringen foreslår å øke frikortgrensen fra 55 000 kroner i 2020 til 60 000 kroner i 2021.

Husbanken: Regjeringen foreslår en låneramme på 20 milliarder kroner i 2021, en økning på 4 milliarder kroner fra Saldert budsjett 2020. Dette bidrar til at satsingen på startlån kan fortsette, slik at flere kan eie egen bolig

Marginalskatten: Marginalskattesatsen er den skatten man betaler av den sist tjente kronen. Regjeringen foreslår endringer i trinnskatten og minstefradraget, som vil redusere marginalskatten for noen skattytere.

Minstefradraget: Regjeringen foreslår å øke prosentsatsen i minstefradraget i lønn og trygd med 1 prosentenhet. Maksimalt minstefradrag foreslås økt i tråd med forventet lønnsvekst.

Minstefradrag i pensjon: Regjeringen foreslår å øke prosentsatsen i minstefradraget i pensjon med 1 prosentenhet. Maksimalt minstefradrag foreslås økt i tråd med forventet vekst i ordinær alderspensjon.

Pensjonsfradrag: Regjeringen foreslår at det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister økes til 32 620 kroner.

Pleie- opplæring og omsorgspenger: Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,3 milliarder kroner til pleie-, opplærings- og omsorgspenger i 2021. Dette er en økning på 150 millioner kroner sammenliknet med Saldert budsjett 2020. Økningen skyldes blant annet endringene i pleiepengeordningen.

Pårørende og avlastning: Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner for å utvikle mer fleksible avlastningsordninger for pårørende, som treffer behovene deres i større grad. Tiltaket vil inngå i regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan som fremmes i løpet av 2020.

Skatt på alminnelig inntekt: Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt. Den vil være 22 prosent også i 2021.

Trinnskatt: Regjeringen foreslår at satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten reduseres med 0,2 prosentenheter. Satsene i trinn 3 og 4 videreføres uendret. Regjeringen foreslår å justere innslagspunktene for trinnskatten med forventet lønnsvekst. Innslagspunktet i trinn 3 settes deretter ned med 2 600 kroner.

Trygdeavgift - nedre grense: Regjeringen foreslår å øke den nedre grensen for å betale trygdeavgift med 5 000 kroner fra 54 650 kroner til 59 650 kroner.

Veibruksavgift: Regjeringen foreslår å redusere satsene i veibruksavgiften for å unngå at forslaget om økt CO2-avgift på mineralske produkter og økt omsetningskrav for biodrivstoff skal føre til økte pumpepriser på drivstoff. I tillegg foreslår regjeringen å øke satsene i veibruksavgiften på LPG og naturgass.

Positiv til BSU-endring

Den foreslåtte BSU-endringen i statsbudsjettet sier at personer som allerede eier en bolig ikke lenger skal få fradrag i skatt gjennom sparing i BSU. Maksimalt årlig sparebeløp i BSU økes fra 25.000 kroner til 27.500 kroner. Jorge Jensen i Forbrukerrådet mener endringen er positiv.

- Det er bra at grensen for hvor mye du kan spare i året er økt. Når du har kjøpt din første bolig får du ikke lenger skattefradraget. Tidligere har en av tre som har benyttet BSU vært folk som allerede har bolig, og det er jo ikke hensikten med ordningen. Med det nye forslaget vil dette fortsatt være et godt spareprodukt, sier Jensen.

Jensen nevner at det skal bevilges mere penger til Finansportalen. Det er positivt fordi det vil komme økt behov for god informasjon til forbukerne forbindelse med at nytt pensjonssystem innføres i 2021, mener Jensen, som også fremhever at gjeldsregisteret skal evalueres:

- Det må inneholde flere poster. I dag mangler gjeld til det offentlige , og pantesikret gjeld. Vi trenger et register som gir deg som forbruker full oversikt, sier Jensen.

Reklame: Sjekk kredittscoren din gratis

Mer til unge voksne

Arbeidslivet er i fokus i statsbudsjettet også. Cecilie Tvetenstrand mener det er positivt at det er satt av fire milliarder kroner til kompetanseheving for unge voksne, slik at de kommer seg inn i arbeidslivet.

- Pengene skal brukes til å gjøre dem mer attraktive for et fremtidig arbeidsmarked. Dette gjelder spesielt dem som ikke har mer utdannelse enn videregående eller har droppet ut av skolen, sier hun.

Samtidig er det satt av 850 millioner kroner for å få permitterte inn i arbeidslivet igjen.

- Her skal det også satses på kompetanseheving. Nå kan man ta 100 prosent utdanning samtidig som man får dagpenger, sier hun.

Les også: Så mye dyrere blir biler i 2021 - elbiler får ny avgift

Noen er imidlertid vinnere allerede - uavhengig av forslagene i statsbudsjettet. Spesielt de én kategori vil komme godt ut.

- Har du allerede beholdt jobben og boligen din, er du allerede en vinner, kommenterer Tvetenstrand.

Lavere renter og avdragsfrihet betyr mest for folks økonomi akkurat nå, mener Sandmæl.

Dette overrasket

Silje Sandmæl har sett flere ting hun mener overrasker i det foreslåtte statsbudsjettet. Her er det hun trekker fram.

  • Årsavgiften for elbiler overrasker. Denne vil nå øke fra 0 kroner til å være på drøye 2000 kroner.
  • Økt formuesskatt på boligverdier over 15 millioner kroner og økt formuesskatt på hytter.
  • Økning i CO2-avgiften for nybilkjøp. Avgiftsøkning for hybridbiler gjennom økt rekeviddekrav. Co2-avgiften økes på drivstoff, men kompenseres gjennom redusert veibruksavgift.
  • Noe skattelettelser for alle inntektsgrupper, men det utgjør ikke mer enn tre-fire hundrelapper

Se video-intervju med Hadia Tajik (Ap) her:

Kommentarer til denne saken