Gå til sidens hovedinnhold

FHI-beregninger: Bruk av denne vaksinen kan gi kortvarig glede, men langvarig bakrus

FHI mener det kan være en fordel om vaksineringen går saktere fremover.

(Nettavisen)

Onsdag skal Erna Solberg legge frem planen for gjenåpning av samfunnet.

Det blir en plan som må forholde seg til et usedvanlig uoversiktelig landskap: Britisk mutasjon har snudd opp-ned på mye av det vi har lært. Det kommer stadig nye mutasjoner vi ikke vet spesielt mye om, det er usikker tilgang på vaksiner, vaksinene har forskjellige egenskaper, det er fortsatt usikkerhet hvor godt vaksinen beskytter mot smitte - og den store ukjente:

Kan vaksinene være effektive mot alvorlig sykdom, selv om de ikke er 100 prosent effektive mot å bli syk?

Les også: Alt du må vite om korona-vaksinene: Bivirkninger, effektivitet, doser - og hvilken får du?

Kan bli et kaotisk år

Men nå har FHI likevel forsøkt å beregne hva som vil skje om myndighetene innfører en kontrollert åpning av samfunnet etter hvert som stadig flere blir vaksinert.

Beregningene viser at Norge nå står overfor relativt store dilemmaer.

Modellene viser at pandemien vil være med oss i Norge i et år fremover, sannsynligvis med flere runder med innstramminger og lettelser av tiltak. Den viser også at tiltak som er bra på kort sikt, kan være dårlige på lang sikt.

Samtidig viser beregningene at pandemien for alle praktiske formål vil være historie i september - forutsatt at dagens strenge tiltak ikke lettes.

Les også: Nye FHI-beregninger: Tror pandemien i Norge vil være over i september

Dette har de tenkt

FHIs tallknusere har laget beregninger et år frem i tid basert på følgende forutsetninger:

  • Blir det færre enn 50 innlagte covid-pasienter på sykehus, blir tiltak lettet
  • Blir det flere enn 200 innlagt, blir tiltak strammet til
  • Letting i tiltak antas å øke R-tallet til 1,2, mens innføring av nye tiltak antas å redusere R-tallet
  • Da antar at vaksinene ikke vil gi ekstra beskyttelse mot alvorlig sykdom
  • De antar at varmere vær ikke vil påvirke smittespredningen

Siden det er usikkerhet knyttet til hvilke vaksiner man vil ha tilgang til fremover, har de beregnet utviklingen fremover på tre forskjellige muligheter:

  • Fire vaksiner blir tilgjengelig: Pfizer, Moderna, AstraZeneca og Janssen (PMAJ)
  • AstraZeneca-vaksinen uteblir (PMJ)
  • Både AstraZeneca og Janssen uteblir (PM)

Vær klar for sterke tiltak i flere måneder

FHIs beregninger viser at sterke kontaktregulerende tiltak vil være nødvendig i lang tid:

- Dagens strenge restriksjoner er nødvendig frem til sensommeren. Etter det vil økt immunitet i befolkningen grunnet vaksinering åpne for en gradvis gjenåpning, skriver FHI.

De mener at samfunnet i dag har redusert gjennomsnittlig sosial kontakt med rundt 75 prosent, sammenlignet med en helt normalsituasjon.

Helt uavhengig av hvilke vaksiner som brukes vil det i stor grad være nødvendig å holde dagens nivå frem til august, men med mulighet til marginale lettelser i slutten av mai.

Les også: Guldvog håper å starte gjenåpningen i slutten av mai

Utsatt vaksinasjon kan gi positive langtidseffekter

Beregningene viser at man nå står overfor et virkelig dilemma:

Den nye 1-dosevaksinen fra Johnson & Johnson/Janssen antas å kunne bli gitt til rundt en million mennesker i løpet av kort tid i sommer, og på den måten drastisk fremskynde tidspunktet for når alle voksne vil ha fått vaksinetilbud.

Ved å ta i bruk denne vaksinen vil vaksineringen av den voksne befolkningen kunne bli fullført flere måneder tidligere enn ved å bare bruke dagens vaksiner fra Pfizer og Moderna. FHIs beregninger viser at man vil kunne komme tilbake på et tilnærmet normalnivå i september.

Bruker man bare mRNA-vaksinene vil man måtte vente til november.

Men: Fordi Janssen-vaksinen har en lavere effektivitet enn mRNA-vaksinene, tror FHI at bruk av vaksinen vil føre til en ny smitteblomstring neste vinter, som vil gi behov for nye tiltak.

Tiltakene vil ikke være i nærheten av like inngripende som i dag, men det vil bli nødvendig å stramme til igjen - og de vil måtte være på plass i overskuelig fremtid.

Bruker man derimot bare mRNA-vaksinene, tror FHI at man er tilbake til en 100 prosent normaltilstand i mars 2022.

Les også: Dette er Støres krav til gjenåpningen

Ifølge FHIs beregninger vil bruk av bare mRNA-vaksinene føre til at rundt 500 færre mennesker havner på sykehus i løpet av det neste året.

En stor ukjent

Hele dette regnestykket hviler derimot på én veldig viktig forutsetning:

- Vi antar at vaksinene ikke tilbyr noen ekstra beskyttelse mot alvorlig sykdom sammenlignet med symptimatisk infeksjon, skriver FHI i sin rapport.

De kliniske studiene av vaksinene antyder at dette er en svært pessimistisk antakelse, og at vaksinene sannsynligvis gir betydelig mildere sykdomsforløp om de ikke klarer å hindre smitten helt.

Les også: Stoltenberg: R-tallet bør ligge under 1 i flere måneder før vi kan gjenåpne