Gå til sidens hovedinnhold

Northugs vegg i sosiale medier er full av støtteerklæringer. De Northug utsatte for livsfare, fortjener det mer enn ham

Skistjernene er våre største helter. Vi elsker å speile oss i dem. Så går du fort på ski, er vi klare for å tilgi deg nesten hva som helst.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Vi er besatt av å tilgi våre helter. Det hjelper verken Petter Northug eller dem han utsatte for livsfare.

Idrettsstjernene våre fungerer omvendt messiansk på et vis. De synder for oss, så vi kan tilgi dem. Men det spørs om ikke Petter Northug hadde vært tjent med å i det minste rekke botsøvelsen, før tilgivelsen kom.

For det han har gjort er å med viten og vilje utsette andre mennesker for livsfare. Og det er ikke for første gang. Å gjentatte ganger gjøre noe slikt, er å vise en manglende respekt for andres liv som er sjokkerende.

Det er tilfeldigheter som gjør at ingen har blitt drept som følge av Petter Northugs villmannskjøring. Det er tilfeldigheter som gjør at ikke noen av dem som passerte Northug i motsatt kjøreretning fredag, på vei hjem til familien, eller til venner, nå er døde eller svært alvorlig skadd. De menneskene han utsatte for livsfare, fortjener mer enn én tanke. Northugs vegg i sosiale medier er full av støtteerklæringer. De Northug passerte på fredag, fortjener det mer enn ham: Jeg er glad du fortsatt lever.

Ved en frontkollisjon i 168 kilometer i timen blir kroppen din knust. 168 kilometer i timen er over dobbelt så raskt som «knekkpunktet» for å overleve en frontkollisjon: Allerede ved 70 kilometer i timen begynner sannsynligheten for å overleve å falle raskt.

Dette er innlysende, og allmenn kunnskap. Så jeg må innrømme at jeg syntes det skurret, da store deler av offentligheten umiddelbart var mest opptatt av å tilgi. Det var ikke lange tiden det tok før de første stemmene var ute og messet om tilgivelse. Jeg tror en kan telle minuttene på én hånd. Og det var noe nesten robotisk over reaksjonene. Saken er ikke en gang ferdig etterforsket, før vi er klare til å tilgi og gå videre, og snakke om mennesket Petter.

For all del: Å stå i en slik storm i full offentlighet er en stor påkjenning, et trykk det er vanskelig for de fleste å sette seg inn i. Jeg tror ikke det er derfor tilgivelsen sitter så løst. Det handler nok mest om oss selv, og kanskje ikke egentlig så mye om Petter Northug.

For når en person er så kjent og så ansett at hun eller han er allemannseie, er det egentlig oss selv vi sier noe om når vi tar til orde for fordømmelse eller tilgivelse. Vi speiler oss i helten, og hva vi sier om helten forteller noe om hvem vi er.

Vi må tilgi umiddelbart, for det er kun når helten tilgis, at hun eller han kan reise seg igjen, og virkeliggjøre heltereisen for oss, med renselsen og comebacket. Men viktigst av alt: Når vi tilgir helten, tilgir vi også oss selv, for det vi selv har gjort galt. Derfor trenger vi heltene.

Et slikt forhold til våre helter er kanskje uunngåelig. Og du får ikke norskere helter enn skihelter. Om en forsøker å se oss nordmenn utenfra, er det imidlertid direkte ulekkert å bevitne.

Uten sammenlikning av sakene for øvrig kan vi kjenne det igjen fra de siste års dopingsaker i norsk langrenn: Jeg skulle likt å se vintersport-Norge være like forståelsesfulle og rause med en polsk langrennsløper som ble tatt med ulovlige stoffer i kroppen, som det var forventet at vi alle skulle være med Therese Johaug. Eller om vi ville tatt like lett på en tysk langrennsløper som mistet sammenlagtseieren i Tour de Ski og verdenscupen, for brudd på dopingreglene ved bruk av forsøverapparater med astmamedisin.

Det er en tid for alt. Et av de største forbildene for barn og unge i Norge har for andre gang satt andre mennesker i livsfare. Rent bortsett fra at det er et skrekkelig signal å gi våre unge at tilgivelse sitter så løst for våre forbilder og helter, er det å gjøre Petter Northug en bjørnetjeneste. Det finnes tilgivelse for alle. Men først må en gjøre bot, og forklare, med egne ord, hvorfor dette var galt, og ikke vil skje igjen.

For dette har skjedd før. Det kan jo for all del hende at dette kun har skjedd disse to gangene, og at Northug har blitt tatt begge ganger. Men uansett skal vi alle prise oss lykkelige for at han ble det. At ikke liv måtte gå tapt først. Ikke minst skal Petter Northug være glad for det.

Kommentarer til denne saken