(Nettavisen)

OSLO (Nettavisen): Torsdag presenterte regjeringen statens tilbud i jordbruksoppgjøret. Dette har landbruksminister Sandra Borch (Sp) ansvar for. Tilbudet er på rekordhøye 10,15 milliarder.

Tradisjonelt har kravet ligget på om lag 1 milliard, med enkelte eksempler på opp mot 2 og 3 milliarder. Men nå krever bøndene langt mer.

Se pressekonferansen i opptak:

Landbruksorganisasjonene kom først med et krav på 11,5 milliarder, der kravet fordeler seg slik:

  • 2,4 milliarder i kostnadskompensasjon for 2021/2022.
  • 5,6 milliarder i kostnadsdekning for 2023.
  • 3,56 milliarder i inntektsøkning.

Les også: Hvordan jordbruksoppgjøret fungerer - og fem mulige utfall i år

I sitt tilbud møter regjeringen dette kravet på flere områder.

– Den ekstraordinære situasjonen medfører at statens tilbud er solid, med betydelig beløp på budsjett og i målprisøkninger, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Slik fordeler tilbudet seg:

  • 2,4 milliarder til kostnadskompensjon. Det samme som bondelagene ba om. «Dette vil kompensere for svikten i inntektsveksten i forhold til hva Stortinget forutsatte i fjor» skriver regjeringen i sin pressemelding.
  • Kompensa­sjon for økte kostnader og til å løfte inntektsnivået i næringen gjennom en tilleggsbevilgning på 1,8 milliarder kroner i år, og gjennom økninger i målprisene for melk, korn, poteter og grønt. Dette er om lag halvparten av kravet.
  • Inntektene i næring økes også i 2023 ut over kronemessig lik utvikling hos andre grupper. Det betyr en lønnsøkning på 30.000 kroner per årsverk, samlet for 2022 og 2023.

– De 30.000 kan karakteriseres som et bidrag til tetting av gap, sier Søyland om inntektshevingen.

Statens forståelse er at skilnaden mellom tilbud og krav er 2,7 milliarder, ifølge statens forhandlingsleder.

– Det er et bra tiltak at staten møter oss på den ekstraordinære kostnadsveksten, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Gunnar Stavrum: Bønder sitter på alle sider av bordet når de skal sikre seg nye milliarder fra staten

Gimming var mindre fornøyd med inntektshevingen i 2023, der bondelaget ba om 100.000 ekstra per årsverk.

– Her er det en avstand på 3 milliarder, slår Gimming fast.

Han sier at Bondelaget skal lese kravet nøye, med at tilbudet er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med jordbruksoppgjøret.

Øker matvareprisen

Ifølge statens forhandlingsleder vil de økte matprisene det legges opp til i oppgjøret bety 1200 kroner per husholdning i året. Det er en beregning for en gjennomsnittlig husholdning på 2,1 personer.

– Det er vanskelig å se for seg en sånn inntektsheving uten at det også tas ut i markedet. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig for enkelte, men jeg vil kalle det en moderat økning, sa Søyland om prisøkningen.

Derfor har vi et jordbruksoppgjør

Sivert Rossing, sjefredaktør i Trønder-Avisa, forklarer:

Hvis det skal være mulig å drive landbruk i Snåså eller Lierne - og hvis det skal gå an å være såpass mange bønder og gårder at vi opprettholder spredt bosetting, må storsamfunnet spe på inntekten og jevne ut konkurranseulempene. Dermed har vi lagt et slags spleiselag - slik Norge også har gjort på en rekke andre områder. Dette spleiselaget kalles jordbruksavtalen.

Hvert år forhandler Bondelaget og Bonde- og småbrukerlaget på den ene siden, med staten på den andre, om detaljene i neste års jordbruksavtale. Da settes det av en stor pengepott i direkte støtte, subsidier eller hva man vil kalle det. Dette kan for eksempel være noen tusen kroner i støtte per ku eller høne. Så regulerer avtalen også en målpris, altså hvor mye bonden skal få betalt per liter melk eller per ferdige potet. Og avtalen inneholder noen andre ting, som velferdsordninger for bøndene.

Les hele forklaringen til Rossing her.

– Med dette tilbudet med såpass store økninger på budsjett, er det det som tar hovedbelastningen med økte kostnader i jordbruket. Dette utslaget vurderer staten, altså det er nivået staten har lagt seg på, men vi har forståelse for at det også er utfordrende for de som får økte matpriser, fortsetter hun.

– Vi ligger lagt bak

Bondelagslederen sa videre at de forholder seg til signalene fra den nye regjeringen om å løfte inntektene i landbruket. På spørsmål fra Nettavisen innrømmet både han og lederen av Småbrukarlaget at disse signalene har vært med å danne et grunnlag for et høyt krav.

– Er det mulig å kreve mer enn 30.000 kroner i økte inntekter over det ordinære lønnsoppgjøret? ble bondelagene spurt.

– Vi mener at det er det som må til for å snu situasjonen næringen står i. Og staten møter oss med en snau tredel, svarte Gimming, som la til at dette inkluderer kompensasjon for redusert inntektsøkning i fjor.

– Det er tetting av inntektsgapet du spør om nå. Jordbruket ligger langt bak sammenlignbare grupper. Den er i snitt på 240.000 kroner, legger leder av småbrukarlaget Kjersti Hoff. Her brukes timeslønn som utgangspunkt for å sammenligne lønn. Det handler også om pensjon og leiekostnader.

– Tallene virker høye, mend et er ren inntekskompensasjon, sa Hoff videre.

– Det er såpass komplisert, denne regnemåten, at vi må tilbake å se hva som ligger her, avsluttet hun.

Fristen for en enighet mellom partene er 17. mai.