En undersøkelse YouGov har utført for Danske Bank i perioden med høy prisvekst og høyere rentenivå, gir skremmende tall foran de kommende renteøkningene. Den første rentesmellen kommer Norges Bank med torsdag kl 10.

Den ferske undersøkelsen fra YouGov, viser at:

En av ti har ikke har råd til å betale renter og avdrag på lånet sitt dersom renten øker til fire prosent. 300 000 nordmenn må selge boligen eller større verdier dersom renten øker til fire prosent. Hver femte nordmann lever på randen av hva deres økonomi tåler.

Hvis renten øker så mye som markedet forventer, vil en typisk boliglånsrente allerede ved utgangen av 2022 være på over fire prosent.

Følelser

På spørsmål hvor alvorlig svarene i undersøkelsen er, svarer forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank:

– Det er viktig å understreke at dette er en følelse, og ikke et faktum, men det er en indikasjon på at det kan bli trangt.

Mer bekymringsfullt er det at mer enn 900.000 nordmenn ikke har en mulighet til å klare en uforutsett utgift på 19.000 kroner. Det viser levekårsundersøkelsen «Fattigdomsproblemer for 2021», som Statistisk sentralbyrå (SSB) la frem tirsdag.

– Tallene våre stemmer ganske godt overens med undersøkelsen til SSB. Det mest bekymringsfulle er at denne undersøkelsen kom før perioden med den høye prisveksten. SSB-undersøkelsen bekrefter våre tall om at hver femte nordmann sliter med økonomien.

– Det gir definitivt en indikasjon på hvordan det står til med norske husholdninger. Men det er kanskje ikke så overraskende med tanke på hvor mye gjeld befolkningen har, sier Olsen. Nordmenn ligger på verdenstoppen i gjeld målt som andel av inntekten, nærmere 250 prosent, ifølge OECD.

Fem prosent økning

Etter boliglånsforskriften skal låntakere tåle en renteoppgang på inntil fem prosentpoeng. Storbankene DNB og Nordea har avdramatisert slike renteøkninger overfor Nettavisen. Etter forskriften bør de fleste i dag tåle boliglånsrenter opp mot sju prosent.

– Det er jo ett av de kravene som ligger i forskriften. Vi gjør vurderinger i enkelttilfeller, men det er ikke et element som bekymrer oss med den porteføljen vi har. Og så må vi huske på at selv om rentene er på vei oppover, er det til et nivå som ikke er mye over der det var i 2019, sa blant annet DNB-sjef Kjerstin Braathen til Nettavisen i vinter.

– Igjen, dette er en følelse mange sitter med og ikke et fasitsvar for hva man tåler eller ikke. Bankene gir lån ut fra et øyeblikksbilde, og denne situasjonen vi står i nå, kunne ingen forutse. Men flere bør være bevisst på egen økonomi. Det er rart at tålegrensen går på fire prosent, som er et normalt rentenivå, sier Olsen om tålegrensen.

Burde ha bundet

Hun er overrasket over at flere ikke bandt renten på lånet da den i 2020 var på under to prosent. Nettavisen skrev i februar 2021 at man kunne gjøre et fastrentekupp, men at det hastet.

– Dessverre tenker mange når de skal binde eller ikke binde renten, at de skal slå markedet. Men da renten lå på under to prosent, var nedsiden ved å inngå et fastrentelån svært lav. Så det er litt overraskende at mange satt seg selv inn i posisjonen til potensielt å få det svært trangt, sier forbrukerøkonomen.

Hun tror mange kunne ha unngått dét hvis de hadde bundet rente den gangen for å få forutsigbarhet. Å binde renten for en lengre periode i dag koster over fire prosent.

En typisk flytende boliglånsrente som de aller fleste har, kan allerede ved utgangen av året være på over fire prosent, gitt rentespådommene i markedet. Og renteøkningene kommer samtidig med betydelig høyere matvarepriser og økte strømpriser. Lyspunktet er at bensin- og dieselprisene har falt.

Cocktail

– Det er et meget reelt scenario vi står overfor. De aller fleste skal ikke bare betjene renteøkninger, men også en høy prisvekst, som de økte matvareprisene. Det er cocktailen av dette som teller, sier Olsen.

Men folk ser ut til å være minst redd for de utgiftene som øker mest, nemlig økte renteutgifter. Frykten for strømprisene og matvareprisene er høyere. Olsen mener det er ikke der skoen primært trykker.

– Det er mye på en gang og ikke rentene alene som bekymrer. Vi har også spurt om folk har brukt mer eller mindre kredittkort i de dyrere periodene med strøm. Seks prosent svarer at de har tatt opp mer i forbrukslån, elleve prosent at de har trukket mer på kredittkortet. Det blir trangt for mange, advarer Olsen.

Nordea-sjef Snorre Storset advarte i sommer at mange nordmenn må gjøre noen tøffe valg fremover.

Kutt ut dyr gjeld

– De som får tror de får problemer fremover, hva bør de gjøre?

– Prioritet nummer én på dette tidspunkt bør være å kvitte seg med kredittkortet og dyre forbrukslån. Prioritet nummer to er å sette av penger på en bufferkonto. Det er skremmende at 900.000 nordmenn ikke klarer å håndtere utforutsett regning på 19.000 kroner. Anbefalingen er to-tre månedslønner i reserve.

– Så bør man sette opp et budsjett for å en oversikt over hvilke utgifter man kan kutte ned på, som å bruke bilen mindre og å kjøpe rimeligere matvarer. Og hvis du klarer å forhandle renten i banken ned med 0,50 prosentpoeng, har du spart hele økningen av matvarebudsjettet, sier Olsen.

Hun sikter da til at matvareprisene det seneste året har økt med over 10 prosent. En typisk barnefamilie bruker 11.000-12.000 kroner i måneden til mat.

Regnestykket forutsetter en familie med to voksne og to barn som har fire millioner kroner i lån. En rentenedgang på 0,5 prosentpoeng her betyr 20.000 kroner i lavere renteutgifter i året før skatt, 15.600 kroner etter skatt.

Det er ikke bare økonomien som rammes hvis det smeller skikkelig fremover. YouGov-undersøkelsen til Danske Bank viste at så mange som 672.000 nordmenn er bekymret for den høye inflasjonen og høyt rentenivå, at det har gjort dem psykisk syke.