Mye er blitt sagt og skrevet i aviser, sosiale medier og rundt lunsjbordene siden vi på tragisk vis fikk beskjeden om at hjertet til Nils Arne Eggen ikke var udødelig likevel.

80 år og dårlig helse (Nils spiller ikke på søndag, som han brukte å si), men med en rustning som fikk oss til å undre om han faktisk var udødelig.

Da det var bevist at han ikke var det, kom tårene. Sitatene fra folket, historiene og minnene til hvermannsen både i og utenfor Trøndelag. Slike ting er så utrolig sterkt å lese.

729 kamper som RBK-trener, 15 seriegull og seks cupgull som trener. Hederspriser. En spiller- og trenerkarriere på landslag. Mange triumfer i Champions League. Likevel var det nettopp dette fellesskapet med folket i spissen, som Eggen var mest stolt av.

«Jeg har fått mye ros. Men jeg sier, hva hadde jeg vært uten Rosenborg?» sa Eggen.

Jeg var selv i tvil da Snorre Valen onsdag formiddag spurte om jeg kunne bidra med noen ord om den største. For hva skal en enkel, umerritert tosk fra Elverum ha å si om norsk fotballs største? Som Eggen selv sa så sent som i fjor vår: «Elverum? Det er jo bare ei elv det. Er det noe fotballag derfra?».

Så kom jeg på bakgrunnen for sitatet, som er blant ingrediensene i sementen i Eggens grunnmur: Nysgjerrigheten, overblikket, interessen for andre mennesker.

I vårt siste store intervju med Eggen, fikk vi som seg hør og bør gamle røverhistorier og en leksjon i alt fra fotball til smittehåndtering, i alt fra historie til språk og hva det måtte være. Så - midt i alt snakket om RBK, Champions League, fremtid og alt - stoppet Eggen ved flere anledninger opp.:

«Nok om meg. Hvor var du fra, sa du?»

«30 år, ja. Har dere fast følge?»

«Elverum, hvem er den store rivalen der da? Kongsvinger eller Nybergsund?»

Dette representerte også Eggen. En interesse for andre mennesker, uansett hva slags uinteressant jypling det måtte være.

Det vasket også bort litt av det som tidvis har vært litt påsminket arroganse, tegnet av media.

Selv om Eggen frem til siste slutt var både skarp og klar i replikken. Som da kritikerne ristet på hodet over at Kjetil Rekdal «måtte» til Fannrem for Eggens godkjennelse før jul.

«Om jeg var involvert? Går bilen bra? Selvfølgelig var jeg det. Ærlig talt, så dum er du vel ikke», humret gode gamle Eggen.

Takk for alt du har lært oss om fotball, historie, språk, kultur, mat, politikk, samfunnet og alt, Nils Arne. Selv om det faktisk var litt godt å høre at du faktisk ikke hadde svaret på alt. Som da én av oss i Nidaros måtte svare «nei» på om vi hadde fast følge i fjor vår.

Råd om å skaffe seg dame hadde du ikke.

«Jeg kan nok ikke hjelpe dere med de på deres alder. Men spør hvem bestemora deres er. Jeg har garantert danset med dem», slo Eggen fast.

Det er godt å le av gullkornene i dag, mens man tørker tårer og ser opp på en overskyet himmel i Trøndelag. Det er røykskyen fra en svært intens fotballdiskusjon mellom Nils Arne, Knut Torbjørn, Odd Iversen og Rinus Michels.