Gå til sidens hovedinnhold

Noen som bryr seg i 2025?

I 2025 skal det skje virkelig store ting i Trondheim. Hvis noen fortsatt gidder å bry seg.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er litt merkelig at langrennsledelsen i Norges Skiforbund virker å være så avslappet. De nekter for at de er arrogante, slik selveste Vegard Ulvang beskylder dem for, og som jeg forstår det har de heller ikke gjort noen feil.

Men de sender en langdistanseskøyter til Touren for å gå en sprint og en klassisk-øvelse, før de gjør som planlagt: Han sendes hjem. Hjemme sitter det løpere på høyt internasjonalt nivå som gladelig hadde tatt skiene på skuldrene og gått på beina nedover hvis de hadde fått muligheten til å delta.

Bør Børson var heller ikke arrogant, i alle fall ikke i egne øyne. Han uttrykte det slik da han sto på høyden: «Æ orke itj å tjen mer pæng». Norske skiløpere i Touren sier det på sin måte: Sammenlagtresultatet bryr vi oss ikke om. Jeg forstår dem godt, fordi de gjør som de i virkeligheten har fått beskjed om fra sine ledere.

Det er ikke lenger vår suverenitet i løypa som utgjør den største trusselen mot skisporten, og det har det heller aldri vært, for Vegard Ulvang har nemlig helt rett: Norske langrennslederes arroganse er den største trusselen mot idretten.

Eller enda mer nøyaktig kanskje: Det handler om svært dårlig lederskap. Norsk langrennsledelse skjønner ikke hvorfor den er til. Da kan det være forståelig at den heller ikke skjønner hvorfor den blir oppfattet som arrogant.

Jeg vil i noen grad gå så langt som til å frita selv landslagstrenerne, for de har skjønt poenget: Denne sesongen blir de målt på antallet OL-medaljer. Du kan si mye rart om dagens Olympiatopp-ledelse, men folkene der kan telle medaljer. Det må vi anta at også Langrennskomitéen i Norges Skiforbund kan.

Det som er mer beklagelig er at begge instanser kan antas å være opptatt bare av det.

Da blir for eksempel Tour de Ski ei pølse i slaktetida. Og på ett punkt må også Vegard Ulvang i det minste ta sin del av et kollektivt ansvar: Det internasjonale Skiforbundet (FIS) har ordnet seg slik at TV-rettighetene har havnet på all slags noldus-kanaler. Det er naturligvis også et tungt bidrag til å bygge ned interessen, for eksempel frem mot 2025.

Så må det også sies at søkerkomitéen til VM 2025 gjorde et godt stykke arbeid for å dempe den regionale entusiasmen. Denne artikkelen for eksempel blir høyst sannsynlig den dårligst leste av denne skribenten på flere måneder, trolig helt tilbake til forrige kommentar som handlet om ski-VM.

Folk bryr seg ikke.

Ingen ting av dette har med pandemien å gjøre, selv om den naturligvis har gjort det meste veldig mye vanskeligere, særlig lokalt. Idrettens rammebetingelser under pandemien er et ansvar for Norges Idrettsforbund, som ledelsen der ikke har tatt.

Det er tre år til VM på ski i Trondheim. Det kommer til å bli en folkefest. Norske løpere vil være blant favorittene, og sånn sett bidra til å øke entusiasmen. Høyst sannsynlig vil det være trønderske medaljevinnere. Skikulturen står sterkt. I det hele tatt: Det er trolig ingen grunn til å bekymre seg.

Bortsett fra at ingen bekymrer seg, av dem som burde gjøre det.

Kommentarer til denne saken