I Norge er terskelen høy for å forby teknologier, som seg hør og bør i et fritt demokrati. Vi tillater kjøretøy som kan drepe. Vi tillater produksjonsmetoder som kan innebære helserisiko om en ikke er oppmerksom. Vi tillater internett, som kan benyttes til all verdens onde hensikter. Vi tillater folk å eie skytevåpen. Vi tillater fly som kan falle ned. Selv om all denne teknologien kan føre til skade, og mye av den kan brukes til både ugjennomtenkte og onde hensikter, tillater vi den.

Men akkurat ved kvinners rett til å selv bestemme over egen kropp og seksualitet, har vi i Norge tradisjon for å sette ei strengere grense. I ei årrekke har bioteknologiloven sett på det som så farlig å gi en kvinne informasjon om fosteret hun bærer på, og på eggcellen som så opphøyd og mystisk, at både tidlig ultralyd og eggdonasjon ikke har inngått i det offentlige helsevesenets tilbud. Eggdonasjon har endog vært forbudt.

Faren for at teknologiske framskritt kan føre til et onde, er ikke nok til å forby det. Vi tror ikke det er tilfeldig at lista legges lavere innen ultralyd, eggdonasjon og fostermedisin, enn ved nær sagt alle andre teknologiske framskritt i Norge. Prisen må norske kvinner betale.

Adresseavisen går på lederplass mot assistert befruktning for enslige, og argumenterer med at det vil være «problematisk om staten legger til rette for dette. Barn med kun én omsorgsperson vil være i en mer utsatt posisjon om denne personen blir ute av stand til å ivareta omsorgen». Videre går avisa mot tidlig ultralyd, og i sin advarsel mot «sorteringssamfunnet» mistenkeliggjøres kvinners forståelige behov for å få kunnskap om hvordan det står til med fosteret.

Men verden har forandret seg siden Adresseavisens verdikonservative formålsparagraf ble utformet. Mange får i dag barn som enslige, uten at noen, heller ikke Adresseavisen, tar til orde for at staten skal gripe inn. Tidlig ultralyd er i dag et tilbud til alle gravide som har råd til å betale for det selv. Adresseavisens advarsler mot den «uryddige» moderniseringen av bioteknologiloven blir ekstra hul når avisen likevel støtter innføring av eggdonasjon. Da var visst prosessen ryddig nok likevel.

Det er ingen tvil om at debattene om bioteknologiloven fører med seg vanskelige etiske avveininger, og forståelig sterke følelser.

Vi ser det likevel som en selvfølge å være på kvinners, fremskrittets – og flertallets – side når vi gir vår støtte til de foreslåtte endringene i bioteknologiloven. Vel vitende om de etiske dilemmaene som følger av loven. Vel vitende om hvilke farer som lurer om vi ikke forvalter teknologi rett. Men med vissheten om at vi må kvitte oss med vår lange historie for å operere med større kontroll over kvinnens kropp, helse, seksualitet og reproduktive rettigheter, enn mannens.

Vi ønsker velkommen en bioteknologilov som bygger på tillit til kvinner – ikke formynderskap.

Når en fullsatt Stortingssal i dag forhåpentligvis vedtar den historiske moderniseringen av bioteknologiloven, innebærer det at hver eneste Høyre- og Venstre-representant personlig må demonstrere hvilke lengder partiene er villige til å gå for å sikre regjeringsmakt, og det i en avstemning de formodentlig vil tape.

Vi får håpe det blir et passende sorti for politikernes mangeårige vilje – og evne – til å hestehandle med kvinners seksualitet for å sikre egen makt. Og et endelikt for Krfs mindretallsmakt over norske familier.